VIL DU VITE HVORDAN POLITIKK BLIR TIL?

Illustrasjon: Sovei Giæver

Har du noen gang tenkt på hvem som bestemmer i Norge? Det er definitivt ikke kongen. Statsminister Erna Solberg har mye makt, men hun kan på ingen måte gjøre som hun vil. For å forstå hvem som bestemmer, må man se nærmere på hvordan det politiske systemet i Norge er bygget opp.

Men hva er politikk?

Vi leser om politikere hver dag, om hva de gjør og ikke gjør. Erna er statsminister i Norge, Trump er president i USA. Men for oss som prøver å henge med i svingene blant opphetede diskusjoner i media og nye lover som blir vedtatt, hva er egentlig politikk?

Begrepet “Politikk” kommer fra det greske ordet “Polis” og betyr en bystat. I følge de greske filosofene er politikk alt som omhandler aktivitetene og forholdene til en bystat. Definisjonen er fordeling av goder og byrder i samfunnet, og hvordan man skal fordele disse godene.

Begrepet “Politikk” kommer fra det greske ordet “Polis” og betyr en bystat.

Det er viktig å vite at styresett og politikk er to forskjellige ting. Politikk er et fagfelt og hvordan politikken utøves (styresettet) er forskjellige fra land til land. Ergo, politikken går igjen under de samme prinsippene, mens styresettet er annerledes fra hvilket land du ser på det fra.

I følge Store Norske leksikon er Norge et parlamentarisk, demokratisk og enhetsstatlig konstitusjonelt monarki. Det betyr at Norge har et parlament (Stortinget), demokrati (folk velger Stortinget gjennom åpne valg) og et konstitusjonelt monarki (en konge eller dronning som statsoverhode).  

Maktfordelingsprinsippet

I likhet med de fleste andre land har Norge maktfordelingsprinsippet. Som begrepet antyder, betyr det at makten i Norge er fordelt mellom ulike institusjoner.

I likhet med de fleste andre land har Norge maktfordelingsprinsippet. Som begrepet antyder, betyr det at makten i Norge er fordelt mellom ulike institusjoner.

Stortinget er den lovgivende forsamling, og bestemmer lover og regler, bevilger midler og vedtar politikk. Regjeringen, med alle underliggende etater, er den utøvende makten. De skal styre landet i tråd med politikk vedtatt av Stortinget. Domstolene er den dømmende makten.

I Norge har staten monopol på maktbruk, som i hovedsak ligger hos den utøvende delen av staten. Det vil si når politikerne er enige om noe, settes statens maktapparat bak det.

La oss ta et eksempel. Stortinget har i straffeloven § 275 kort og godt bestemt at “Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.” Hvis noen blir mistenkt for mord, er det den utøvende makten, det vil si politiet og påtalemyndigheten som pågriper, sikter og fører sak mot vedkommende. Det er opp til domstolene å bestemme om vedkommende faktisk har brutt loven slik politiet mener, og eventuelt dømme vedkommende i tråd med det Stortinget har bestemt. På denne måten man fordelt makten mellom tre ulike uavhengige institusjoner for å se påse at for mye makt ikke samler på få hender.

Forskjellige løsninger på forskjellige problemer

Man kan spørre seg hvorfor politikk i det hele tatt eksisterer. Kan vi ikke alle bli enige om at alle skal få det så bra som mulig. Svaret er nei! Politikk eksisterer fordi vi mennesker er forskjellige. Hvilke samfunnsproblemer og utfordringer vi bryr oss om er forskjellig. Også løsningene vi ønsker er også forskjellige.

Hvilke samfunnsproblemer og utfordringer vi bryr oss om er forskjellig. Også løsningene vi ønsker er også forskjellige.

Fordi vi har ulike meninger og preferanser har politikerne i Norge er organisert i ulike partier for å få mest mulig gjennomslagskraft. Sammen er vi sterkere. Men hvor stor er forskjellige mellom partiene i Norge?

Høyres hovedmål er “å trygge norske arbeidsplasser gjennom å prioritere kunnskap og investere for fremtiden, samt ha verdens beste skole. Alle barn skal få muligheten til å utvikle sine evner.” Arbeiderpartiet derimot skriver “Arbeiderpartiets visjon er en rettferdig verden uten fattigdom og i fred, der menneskene er frie, likestilte og har innflytelse på sine liv.” Hmm… ikke så veldig forskjellige tenker du?

La oss ta to ytterpunkter. Fremskrittspartiet skriver at de “er et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier.” Rødt, som er på den andre enden skriver kort og godt at de “kjemper for et samfunn med små forskjeller”.

Fremskrittspartiet vil med andre bevare norske og vestlige verdier basert på det kristne livssynet. Rødt derimot ønsker å jobbe for at de rike blir fattigere og de fattigere blir rikere. 

Generelt sett kan man si at forskjellen mellom partiene i Norge er mindre sammenlignet med mange andre land. De fleste partiene i Norge er stort sett enige om de viktigste tingene, som at Norge skal være et velferdsstat, at vi skal ha gratis helsetjenester for alle, gratis utdanning og ikke minst at vi skal bevare verdier for fremtidige generasjoner.

Den politiske utviklingen

Den tyske statsmannen Otto von Bismarck sa en gang at man ikke vil vite hvordan politikk og pølser blir til, og han hadde nok et poeng.

Den tyske statsmannen Otto von Bismarck sa en gang at man ikke vil vite hvordan politikk og pølser blir til, og han hadde nok et poeng.

Hvordan politikken utvikles, og hvordan partiene kommer frem til hva de skal mene er ikke en enkel prosess. Formelt velges partiprogrammer på årsmøter, men hvordan et parti, eller et land for saks skyld, utvikler seg politisk påvirkes av mange forskjellige faktorer.

Det var for noen år tilbake utenkelig at Venstre ville sitte i regjeringen med Fremskrittspartiet. Det har skjedd. Noen år før det var det utenkelig at Fremskrittspartiet ville sitte i regjering. Partiet har nå sittet i regjeringen i over fire år.

Partiene utvikler sine partiprogrammer basert på hva de mener er best for samfunnet, men også strømningene og eksterne forhold i samfunnet. Arbeiderpartiet for eksempel har radikalt endret sitt syn i innvandringspolitikken, og står nå ganske nærme Fremskrittspartiet på dette feltet. De kan ha endret synet fordi de mente det var best for samfunnet, eller fordi de mistet mange velgere til det partiet. Ingen vet.

Politikk er politikk

Politikk er elsket og forhatt. Selv med maktfordelingsprinsippet samles makten på noen få hender. Og makt gjør noe med mennesker. Noen bruker makt som en produktiv kraft, andre misbruker makt. For noen er makt middelet for å oppnå noe, mens for andre er makt målet i seg selv.

For noen er makt middelet for å oppnå noe, mens for andre er makt målet i seg selv.

Det eneste som er sikkert er at det ikke nytter å være likegyldig, fordi politikk vil påvirke deg uansett om du vil eller ikke. Engasjer deg derfor i politikken. Bruk din stemme og kjemp for noe du tror på.

 

Skrevet av Martine Kolstad og Anam Javaid

Skrevet av
More from Anam Javaid

Den menneskeskelige frykten

Skill mellom ekte og innbilt frykt.
Les mer