Verdien av seksuelle fantasier

Tatt av Anders Wenger

Jeg føler meg absolutt ikke alene om å ikke dele mine seksuelle fantasier, men jeg sliter med å finne ut hvorfor jeg holder det for meg selv i et veldig åpent samfunn? Temaer knyttet til sex og sex generelt er jo en privatsak, noe det absolutt bør være. Men kan det hjelpe å snakke om det? Kan sexlivet mitt bli bedre (og kanskje sunnere?) hvis jeg åpner meg mer? Kan jeg ikke bare akseptere meg selv, men også akseptere andre?

Siden disse tankene surrer rundt i hodene våre hele tiden må det vel være den del av det store puslespillet av hvem vi er.

Jeg føler at min kunnskap og erfaring ikke er bred nok alene, så derfor tok jeg kontakt med Julie Linner Ruud. Julie har bakgrunn fra kjønnsstudier og jobber nå med seksualitet og psykisk helse.  

Alle former, farger og størrelser
På caféen vi sitter i starter vi begge med å være enige i at alle har seksuelle fantasier. I alle former, farger og størrelser.  Selv om det innledningsvis starter meg og mitt, merker jeg tidlig i samtalen at Julies kunnskap og erfaringer gir et større bilde. Hun spør meg om skam, redselen for å bli dømt eller bli stemplet som pervers er grunnen til at jeg ikke er åpen. Jeg kom ikke med noe konkret svar, men det ligger absolutt sannhet i en av de. Om ikke litt av alle. 

Det kommer fra et sted
Seksuelle fantasier kommer som oftest fra noe man har sett eller opplevd. Fra den ene scenen i den filmen du spolte tilbake til for tredje gang i all hemmelighet eller fra det midtsidebildet i det magasinet du stjal fra fetteren din som tenåring. Dette gror og kan bli med på å definere en eller flere preferanser og/eller kanskje bli en del av reisen på hvem, du er, hvordan du er og hva du tenner på. Det er indirekte med i prosessen om vi vil eller ikke. Og her sitter vi å kjenner på verdien av det. 

Hva med partneren?
Min erfaring er at virkeligheten trumfer fantasiene. Det forsterker jo redselen min for å dele hva som foregår i hodet mitt. «Vil hun forstå?»  Vil hun bli med på det? Hvis ikke – ser hun annerledes på deg da? Har hun selv noen «rare» fantasier du ikke er komfortabel med å prøve?

 «Bør fantasiene kjenne plassen sin og holde seg der?» er hovedspørsmålet. Julie og jeg konkluderer med at svaret er NEI.  Det er tross alt mange måter å uttrykke disse seksuelle fantasiene på. I forskjellig grad. Kommer veldig an på hva du vil og hva du ser etter. Julie kommer frem til en slags liste med svar og tips koblet til spørsmål og usikkerheter. 

Den generelle verdien
Det lønner seg å ta som et utgangspunkt at fantasiene først og fremst er realistiske. 
«Er det for sent å snakke om det etter så lang tid i et forhold som har vart veldig lenge?»  Nei, og man trenger heller ikke å være redd for at det er kritikk på nåværende status på ditt sexliv. Åpenheten settes som regel pris på og nye erfaringer kan både styrke forholde seksuelt og emosjonelt.  

 «Hva med å møtes på midten?» Har du en partner du føler deg trygg så kommer du lang vei. Begge legger frem hva de tenker på og fantaserer om, trekk paralleller og hva som er mulig og ikke mulig å få til. Om det å møtes på midten er vanskelig, så se verdien i å dele dette med hverandre. 

 Seksuelle fantasier kommer til å være der uansett, så se etter en åpning til å kunne få noe godt ut av det både for deg og partneren. MEN! hvis du for eksempel forventer at alle damer er som hu dama fra midtsidebildet fra magasinet til fetteren din, bør la fantasi være fantasi og møte verden for hvordan den er! 

Skrevet av
More from Anders Wenger

KLAGEPLAGEN

Det er kaldt hver vinter, sjefen din er ikke ute etter å...
Les mer