Gladgris

Foto: Impuls/Grøstadgris

Det er mange av oss. Kjøtteterne som ikke ønsker å droppe kjøtt i dietten. Må det være så svart og hvitt som at man enten spiser, eller ikke spiser kjøtt? Hvilke enkle og realistiske endringer kan vi aktivt gjøre for å hjelpe miljøet?

Forhåpentligvis har ikke temaet avskrekket deg og du leser fortsatt videre i denne saken. Det er nemlig vanskelig å endre vaner, og spesielt irriterende å lese hvordan andre forteller deg hva du bør gjøre. Allikevel er det ikke lenger noen tvil om at hver enkelt av oss må ta et grep når det gjelder kjøttforbruket vårt.

Ikke bare skader det miljø og klima – det skaper også groteske rutiner i matindustrien hvor vi nå kaster dyr.

Spis mer vilt
Liv Thoring arbeider som seniorrådgiver for energi og grønn mat i Framtiden i Våre hender. Hun har investert mye av sin tid på forskning og undersøkelser av norske vaner når det kommer til bruk av kjøtt. Hun gir konkrete og gjennomførbare tips til hvordan vi kan hjelpe både miljø og helse ved å gjøre enkle grep i vår hverdag.

– Det mest bærekraftige og beste for din egen helse, er selvfølgelig å redusere kjøttforbruket. Men hvis du skal ha kjøtt en dag, så spis gjerne vilt, høne eller geit. Bestandene av elg, hjort og rådyr øker her i landet, og de har aldri vært større enn i dag. Millioner av høner gasses ihjel og kastes hvert år, når de er litt over et år gamle, fordi de ikke verper nok. Geitehold i Norge dreier seg bare om å produsere geitost. Derfor blir killinger med feil kjønn drept og kastet. Spør etter høne og geit, slik at butikkene tar det inn. Som alternativ – velg en kylling som har hatt et bra liv.

Millioner av høner gasses ihjel og kastes hvert år, når de er litt over et år gamle, fordi de ikke verper nok.

Kanskje virker det urealistisk at vi som enkeltperson kan utgjøre en forskjell for miljøet ved å endre menyen vår? Men, å redusere kjøttforbruket er faktisk et av de viktigste grepene vi aktivt kan gjøre for klimaet. Endring av matvaner har en stor effekt på klima og miljø.

Hver og én av oss kan utgjøre en forskjell
– Hvis Kari og Ola kutter i kjøttforbruket, vil vi få frigjort mye beite- og fôrareal til produksjon av menneskemat. Vi importerer 40 prosent av kraftfôret og det meste av frukt og grønt, og vil få redusert kraftig importen av både kraftfôr og mat. Dermed vil vi øke vår selvforsyningsgrad. Færre dyr gir reduserte klimagassutslipp fra dyras raping, og mindre import vil redusere vårt «fotavtrykk» i form av både klimagassutslipp og arealbruk fra jordbruk i utlandet. Produksjonen av husdyr står for 15 prosent av de globale klimagassutslippene. Det er mer enn all transport til sammen. Å produsere en kilo kjøtt gir like mye klimagassutslipp som å kjøre 200 km med bil. Å redusere bilbruken er kanskje ikke så lett, men å redusere kjøttforbruket er et enkelt klimatiltak som monner, og bonusen er bedre helse. Velg dyr med lave klimagassutslipp. Kylling og høne kommer best ut. Se etter produsenter hvor dyra har bra med plass og kan gå fritt omkring. I økologisk dyreproduksjon skal alle dyr få være ute hver dag.

Å produsere en kilo kjøtt gir like mye klimagassutslipp som å kjøre 200 km med bil.

Hvilket kjøtt skal jeg velge, og hvor finner jeg det?
Thorings budskap etterlater liten tvil om viktigheten av hver enkelt nordmanns vaner. Men gammel vane er vond å vende. Her er en oversikt som forhåpentligvis kan hjelpe med å øke bevisstheten omkring kjøttet vi velger å spise. Informasjonen er hentet fra Thorings artikkel fra 2016 som du kan lese i sin helhet her http://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/spis-mindre-og-bedre-kjott.html.

Grøstad – produserer økologisk frilandsgris og har også flere andre gårder som produserer for seg. Felles for alle er at grisene går fritt rundt både ute og inne, og har tilgang til skog og kan grave etter røtter. Ute har de minimum 200 kvadratmeter per slaktegris, tilgang på isolerte hytter med tørr halm, og får et spesialtilpasset økologisk kraftfôr og grovfôr. Alle driver kombinert produksjon, som betyr at grisene har hele sitt livsløp på gården. Grøstad finner man blant annet på Meny.

Homlagarden – produserer økologisk kylling og kalkun. Det betyr at fuglene går ute på beite deler av dagen hele året. De får økologisk fôr, uteliv og mosjon, god plass og god hygiene, noe som styrker trivsel og helse. Det er ikke lov å ha preventiv medisin i fôret. Debio, er et uavhengig sertifiseringsorgan, som garanterer for obligatoriske uanmeldte kontroller på de økologiske gårdene. Homlagarden kan man finne på Meny.

Holte gård – produserer kylling, gjess og ender – også økologisk. De økologiske Holtekyllingene blir produsert etter strenge økologiske krav, og får gå ute deler av dagen hele året. Den mer kjente «Gourmetkyllingen» er ikke økologisk, men den har mye større plass og lever mye lenger enn konvensjonelle kyllinger. Narasin eller andre medisiner blir derfor ikke brukt på Holtekyllingene. Ved vanlig oppdrett av slaktekylling er det 23 kyllinger pr. kvadratmeter og framfóring på 32 dager. Denne formen for oppdrett krever bruk av medisin som tilsetting i fôret fra første dag og fram til de to siste dagene før slakting. På Holte Gård har kyllingene god plass når de vokser opp og de lever lenger: Syv kyllinger pr. kvadratmeter og framfóring på 58-100 dager. Denne formen for oppdrett skaper større trivsel, og gir liten grobunn for sykdom og bakterier. Holte gård har eget slakteri, slik at fuglene slipper transport over lange avstander. Dette minsker skader, og utsetter dem for mindre stress. Holte finner man blant annet hos Meny.

Stange- og Livechekylling – produserer kylling. Stange fører noe økologisk kylling. Den selges frossen og kalles landkylling, men de fører mest ikke økologisk. Felles for både Stange og Liveche er at begge har redusert dyretetthet (10 kyllinger per kvadratmet) og at kyllingene får bedre fôr. Stange og Liveche bruker en mer saktevoksende kyllingrase, Ross Rowan som også benyttes i økologisk oppdrett. Livechekyllinger får tilgang til uteverandaer i sommerhalvåret, Stangekyllinger lever innendørs. Som neste valg kan du går for enten Den Stolte Hane eller Eventyrsmak. Flere av deres produsenter driver økologisk, men ikke alle. De garanterer ikke at alt dyrehold er fri for antibiotika. Stange finner man blant annet i Rema 1000 butikkene.

 

Utfyllende artikler om temaet skrevet av Liv Thoring: 

http://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/spis-mindre-og-bedre-kjott.html

http://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/tips-til-mer-barekraftig-kjott.html

http://www.framtiden.no/201611037063/rapporter/forbruk/kjottkutt-hjelper-miljo-selvforsyning-og-matsikkerhet.html

Foto: David Dickens, fra dokumentarfilmen Cowspiracy: The sustainability Secret
More from Marthe Aspelund

Den evig naive nordmannen

«Slutt med den tigginga a! Jeg er også fattig!» – Jeg sitter...
Les mer