Utfordrer med kjønnsnøytral mote

Moteverdenen har vært med på å endre normer knyttet til kjønn. Foto: Jakob Landvik

Moteviter Ida Eritsland mener motebransjen har fått for lite cred for sin rolle som samfunnsutfordrer, også når det gjelder normer knyttet til kjønn. Hun hevder at mote som kunstform har vært med på å forandre verden.

Moteindustrien har i lang tid fremmet kjønns- og identitetsfrihet. Den ikoniske designeren Coco Chanel bidro til frigjøringen av kvinnen: fra å være låst i korsettet til å bruke klær fra mannens verden. Eritsland påpeker hvordan mote er med på å forandre normer.

-Motebildet er med på å bekrefte og utfordre sosiale normer. Det er en øvelse vi gjør hver dag, fordi mote også er den kunstformen som er nærmest oss på kroppen.

Kjønn etter skjønn

Den unge designeren Bror August (19) droppet skolebenken for å leve ut designerdrømmen i New York. Siden den gang har han debutert med egen visning på New York Fashion Week. Han er for et kjønnsnøytralt motebilde, og mener personlig at kjønn ikke er relevant for hvordan en bør kle seg.

-En kjole er en kjole, den representerer samme estetikk uansett om du bærer den som mann eller kvinne. Uavhengig hva du går i, vil du alltid representere deg selv.

Nylig viste han frem vår og sommerkolleksjonen sin på Kunstnernes hus i Oslo i forbindelse med Oslo Runway. Modeller i ulike farger, kjønn og størrelser var representert på Catwalken.
Foto: Jakob Landvik
Skambelagt

Bror August har et bevisst forhold til egen påvirkningskraft som designer, og ønsker å bidra til et mer inkluderende motebilde. Også når det gjelder mannens frihet til å tre inn i det feminine uttrykket.

-På 80-90 tallet fikk kvinner muligheten til å tre inn i det maskuline uttrykket. Et uttrykk som representerer makt. Kvinnen fikk dermed rett til å både være feminin og mektig. Men om en mann ønsker å kle seg feminint, blir det automatisk gjort en generalisering av den svakere mannen. Det finnes ikke noe mer skamfullt enn å være en heterofil, feminin mann.

Det finnes ikke noe mer skamfullt enn å være en heterofil, feminin mann – Bror August.

Eritsland påpeker også hvordan mannen i større grad enn kvinnen, er mer homogen i klesveien.

-Mannen har vært og er fremdeles i dag begrenset til en mer homogen uniform, selv om alle menn også er unike.

Bror tror grunnen til dette er at det fremdeles eksisterer en sterk norm i samfunnet om å enten være feminin eller maskulin. Derfor er det fint om motebransjen kan bidra til å endre disse holdningene.

-Moteindustrien har blant annet vært en forgjenger for å fremme transseksualitet. Det er et godt tegn at moteindustrien kjemper for en slik bevegelse, fordi det er med på å skape en normalisering av det å være transseksuell.

Han trekker frem den engelske modellen Hari Nef som eksempel, som havnet på forsiden av Elle UK og dermed ble Storbritannias første transseksuelle forsidepike. Moteverden ble i følge Eritsland tidlig en arena for de som følte seg utenfor i samfunnet. En arena der blant annet homofile opplevde større mangfold og aksept.

-Moteverden er på en måte snudd litt på hodet, et sted der den heterofile mannen har lavest rang, mens kvinner og homofile er posisjonert høyest på rangstigen. Motebransjen bidro til at de som var annerledes fikk muligheten til å leve et friere liv og samtidig ha en karriere.

Behov for kategorisering

På tross av den positive utviklingen mener Bror at vi fremdeles må tørre og utfordre kjønnsnormene i samfunnet.

-Samfunnet er bygget rundt kjønn, fokuset på det maskuline og det feminine forsvinner ikke. Det er jo logisk, men samtidig helt uviktig.

Eritsland trekker frem et typisk eksempel på hvordan vi fremdeles i dag, bevisst eller ubevisst, kategoriserer barn fra tidlig alder gjennom fargekoder.

-Det er et paradoks at vi kler gutter i lyseblått og jenter i lyserosa. Dette var i utgangspunktet et femtitalls-fenomen. Før var det ikke vanlig å “kjønne” barnet sitt gjennom fargekoder.

Eritsland tror imidlertid det er sannsynlig med mer kjønnsnøytral mote i fremtiden, som passer begge kroppsformer.

-Det finnes flere eksempler der modeller av ulikt kjønn har vist frem samme antrekk på catwalken. Den androgyne trenden er også et eksempel. Motebildet er ikke svart/hvitt, og gir oss derfor mulighet til å uttrykke dette mer.

Et forslag til verden

Før tiden som designer, eksperimenterte Bror August med egen klesstil. Fra å kle seg i kjoler som liten, bruke høyhælte sko og smykker på barneskolen, til å tre inn i litt mer maskulint uttrykk. Til tross for et støttende og inspirerende miljø har utviklingen ikke gått ukommentert.

Foto: Jakob Landvik

-Jeg tror det var i tiende-klasse, en dag jeg møtte på skolen i jeans og hettegenser, at jeg fikk kommentaren: Du ser sykt lite gay ut i dag.

Upassende kommentarer har tilsynelatende ikke stoppet designeren i å eksperimentere i klesveien. Enten han ønsker å gå i “slække” jeans eller pynter seg opp i mer “glitz and glam” til fest.

Eritsland påpeker hvordan en look representerer et forslag til verden, noe som folket potensielt plukker opp. På samme måte fungerer designet til Bror som et forslag til mer kjønnsfrihet i klesveien. Oppfordringen hans er hvert fall klar:

-Prøv deg frem! Finn ut hva du selv liker å gå med.

More from Kaja Møller-Hansen

Me, Myself, and We

Som sosiologistudent fikk jeg ofte spørsmålet ”men, hva skal du bli?” For...
Les mer