En urolig verden – Myanmar

Foto: AK Rockefeller

Vi lever i en urolig verden. En av urolighetene som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, er konflikten rundt Rohingyanene i Myanmar. Hvorfor har denne konflikten oppstått?

Hvem er Rohingyanene?

Rohingyaene er en etnisk minoritet i Myanmars provins Rakhine. Befolkningen teller i overkant av 1 million mennesker. De aller fleste er muslimer, men også noen hinduer.

Rogingyanene selv mener de har bodd der i århundrer, mens myndighetene i Myanmar mener de er ulovlige innvandrere som kom til Myanmar under den britiske kolonitiden, da Myanmar var en britisk koloni i likhet med India.

Hva har skjedd med Rohingyanene?

Helt siden Myanmar ble en selvstendig stat i 1948 har Rohingyanene hatt det vanskelig. De er blitt undertrykket, og de fleste har levd i fattigdom. Det ble verre i 1962, da militæret kom til makten. I 1982 innførte militæret en ny lov, som gjorde Rogingyanene statsløse, og de mistet alle rettigheter.

Med jevne mellomrom har myndighetene militære offensiver for å undertrykke Rohingyanene, nå senest i 2016-2017. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner minner det myndighetene gjør mot denne gruppen om en etnisk rensing.

Hvorfor er Rohingyaene forfulgt?

Som i de fleste konflikter er makt og religion kjernen også her.

Myanmar var lenge et militært diktatur. Militæret utpekte Rohingyanene som inntrengere og nasjonens fiender. Dette er en velkjent taktikk brukt av mange diktaturer og eneveldige herskere: Utpek en gruppe mennesker, i dette tilfellet Rohingyanene, for å være inntrengere og beskyld dem for alle problemer. Europa opplevde et liknende tilfelle for under 20 år siden, da Kosovoalbanere ble forfulgt.

Selv om buddhismen er en fredelig religion, finnes det også nasjonalistiske og militante buddhister. Disse buddhistene i Myanmar, ledet av munken Ashin Wirathu, har utpekt muslimer og islamisering som sin hovedfiende. De mener at Rohingyanene er en del av en muslimsk invasjon som må stoppes. Disse nasjonalistene ledet i 2013 an i den store voldsbølgen mot Myanmars muslimer, og står fortsatt bak mye av volden mot Rohingyanene.

En løsning – men bare nesten

Konflikten så ut til å bevege seg i riktig retning da fredsprisvinner og Myanmars sivile leder, Aung San Suu Kyi i 2016 ba tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, lede en kommisjon for å undersøke de komplekse problemene i Rakhine-provinsen og foreslå forbedringer.

Kofi Annan fikk den vanskelige jobben med å prøve å finne en løsningen i den vanskelige situasjonen i Myanmar. Foto: United States Mission Geneva

Bare en dag før Annan skulle fremme sin endelige rapport 25. august, hevder myndighetene at Rohingya-terrorister gikk til angrep på politiet. Dette angrepet ble av myndighetene i Myanmar brukt som påskudd for å starte en ny militæroffensiv. Flere hjelpeorganisasjoner har rapportert at hele landsbyer er blitt utslettet i denne offensiven. Mennesker er blitt brent levende og flere hundre tusen Rohingyaer er på flukt fra denne type voldsbruk.

Annans kommisjon har foreslått en rekke tiltak for å forbedre situasjonen i Rakhine. Forslagene går blant annet på å løse problemet med manglende statsborgerskap, bevegelsesfrihet og satse på økonomisk utvikling i provinsen. Forslagene ser nå ut til å drukne i volden og flyktningstrømmen.

Ikke en fredsprisvinner verdig

Konflikten i Myanmar er ille, slik som alle konflikter er. Men det som er ekstra ille er at konflikten nå blusser opp under ledelse av en en tidligere fredsprisvinner. Aung San Suu Kyi fikk i 1991 fredsprisen for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Myanmar. Hun ble lenge holdt i husarrest, og ledet en demokratibevegelse i landet. Mange, både i Myanmar og i utlandet ser opp til henne. Hun er et forbilde, som nå ser ut til å ha sviktet.

Aung Sang Suu Kyi sammen med President Obama i november 2014. Foto: US State Department / William Ng

Suu Kyi har nemlig vært stille under konflikten. Noen vil hevde at hun har vært likegyldig til volden mot Rohingyanene. Hun har i kjent Trump-stil hevdet at rapportene om forfølgende og volden mot Rohingyanene er “fake news”. Først nå, lenge etter at volden har krevd mange liv og sendt enda flere på flukt, valgte Suu Kyi å fordømme brudd på menneskerettigheter. Samtidig hevdet hun at de fleste Rohingyaer ikke er rammet av den pågående volden.

Suu kyi må riktignok manøvrere i en delikat politisk situasjon, etter flere tiår med militærstyre i landet. Men hennes respons til volden og konflikten har ikke vært en fredsprisvinner verdig. Som fredsprisvinner bærer hun et ekstra stort ansvar for å bekjempe vold og krig, ikke minst i sitt eget land – som hun til og med er leder for.

 

Foto AK Rockefeller: Link

Foto Kofi Annam: Link

Foto Aung Sang Suu Kyi: Link

Skrevet av
More from Anam Javaid

Ramadan: Den hellige måneden

Tyngre betydning enn mange forstår.
Les mer