Undercoversyklist

Syklister er som fugler.

Syklister har irritert meg lenge. For å forstå hva som foregår i hodet på en syklist måtte jeg bli en av dem – jeg måtte gå undercover.

Syklister er som fugler. Noen hardcore kan sees om vinteren, mens de fleste kommer til syne når gradestokken begynner å stige. Og de er like irriterende som fuglebæsj på en nyvasket bil. Ja, jeg vil faktisk si at det er få ting som irriterer meg mer enn syklister i trafikken.

Syklister er som fugler. Noen hardcore kan sees om vinteren, mens de fleste kommer til syne når gradestokken begynner å stige.

Det er ingen tvil om at mange syklister har en hensynsløs adferd. Enten det er å sykle over fotgjengerovergang eller rett ut i veien. For å ikke snakke om syklister som sykler på rødt lys eller ikke overholder vikeplikten. Man skulle tro at syklister gjennom naturlig seleksjon og evolusjonsteori ville være ekstra forsiktige. For i et møte mellom en bil og syklist, vil det jo gå verst utover syklisten. Men neida, selv ikke hensynet til eget liv og helse hindrer syklister i å være forsiktige.

Undercover

Dedikert journalist som jeg er, så måtte jeg grave dypere i dette fenomenet. Å snakke med en syklist var ikke noe poeng, for de vil jo sikkert ikke stoppe for meg, tenkte jeg. Jeg måtte bli en av dem. Jeg måtte gå undercover.

Dedikert journalist som jeg er, så måtte jeg grave dypere i dette fenomenet.

Jeg gikk til anskaffelse av en brukt sykkel. Thank God for Finn.no! Litt skeptisk la jeg meg ut på en sykkeltur, godt beskyttet av en hjelm. Jeg syklet forsiktig på fortauet. Det gikk helt fint et lite stykke. Men så begynte jeg å merke det. En nagende følelse. Bilistene begynte å irritere meg.

Vel hjemme i min normale sinnstilstand evaluerte jeg hva som hadde skjedd med meg under forsøket. Miljøsyndromet kaller jeg det. Jeg begynte å føle meg bedre enn bilistene. Disse skitne eksosspylende bilene, som ikke viser noe hensyn til miljøet! Er virkelig all den bilkjøringen nødvendig, tenkte jeg mens jeg syklet. Hadde jeg ikke vært veldig glad i egen helse og sikkerhet og hatt litt større tiltro til bremsene på min bruktsykkel, så hadde nok jeg nok tatt en Mat Hoffman og hoppet rett ut i veien for å irritere bilistene bak meg.

Kvelden etter skulle jeg møte noen venninner. Valget var mellom bilen og sykkelen. Hvem orker å møte venninner etter en svett sykkeltur i treningsklær, tenkte jeg. Dermed falt valget på bilen. Vel plassert bak rattet i et komfortabelt sete, våknet irritasjonen i meg på nytt. Kunne ikke bare den trege syklisten foran meg valgt bilen i stedet?

Skrevet av
More from Anam Javaid

Motstandere eller fiender?

Norge kan være på vei inn i et politisk landskap hvor skittkasting...
Les mer