Tuppen og Lillemor – et politisk narrespill?

Illustrasjon: Sovei Giæver
Putin og Trump. Illustrasjon: Sovei Giæver

Trump-administrasjonen står anklaget for å være overraskende Russland-vennlige. FBI har konkludert at russerne har blandet seg inn i det amerikanske valget for å svekke demokratiet og styrke Trump. Amerikanere står anklaget for juks og fanteri, med fingrene dypt i den russiske pengepotten. Trump ser ut til å beundre Putin. Hva er det som foregår? Er Trump og Putin plutselig blitt BFFs?

Det åpenbare: USAs rykte svekkes

Det er vanskelig å ta USA alvorlig for tiden. Landets internasjonale omdømme har stupt siden valget. En internasjonal studie viser at 64% av respondentene hadde et positivt inntrykk av landet på slutten av Obamas presidentperiode, versus 49% våren 2017. Studien viser at president Trump er sterkt mislikt over hele verden, med to unntak: Israel og Russland.

“Grab them by the pussy”

Mange i vesten kommer neppe til å glemme denne kommentaren. Derimot, i Russland ble det ikke så mye oppmerksomhet rundt dette. Dette er forventet maskulin oppførsel – kulturelt er kjønnsrollene mye sterkere definerte i Russland enn hos oss. Er en mann ikke supermacho er han sikkert homofil, ifølge gjengs oppfatning. Putin har dyrket sterk-mann-bildet, som er hans beste trumfkort hos velgerne. I russiske øyne er Trump en viril og maskulin mann med makt og penger, akkurat som Putin selv – kort sagt, en attråverdig mann.

Trump ser ut til å dele synet på kultur, kjønnsroller og -identitet. Det finnes likhetstrekk mellom strategiene Putin og Trump har brukt for å oppnå den posisjonen de innehar i dag – å fremstå som en sterk mann, uredd for bruk av aggressiv, nasjonalistisk retorikk preget av halvsannheter og direkte løgn.

Russlands kulturdemokratiske problem

Hverken Putin eller Trump viser respekt for den demokratiske tradisjonen. Russlands historie er preget av fraværet av demokrati. Det overrasker ikke at de ikke får det til nå heller, og det hjelper ikke at Kreml støtter denne tendensen.

Kompismentaliteten i Kreml står sterkt. Mange har kalt landet en korrupt mafiastat med et ultrapragmatisk forhold til verden rundt seg. Eksempelvis er hacking noe man ikke snakker om i Russland, men som underforstått er ok fordi det tjener staten, altså regjeringen. Det er fullt mulig for Putin og FSB, det russiske sikkerhetspolitiet, å beordre cyberangrep og internettkampanjer på Trumps vegne, uten at det skader omdømmet innad.

Splitt og hersk

Trump kjører en liknende stil, hvor han bruker alle midler for å holde på egen makt og autoritet i splitt-og-hersk-stil. James Comey, tidligere FBI-direktør, har nylig omtalt handlingsmåtene til Trump som skremmende lik taktikker kjent fra mafiaen, med Trump selv som en “mob leader”.

Trumps virke som finans- og eiendomshai har vært preget av mange heller snuskete forbindelser. Som president har han brutt med gode, demokratiske normer, og fyrt løs mot det amerikanske “checks and balances”-systemet, som danner grunnlaget for rettsstaten USA. Han viser en beundring for autokratiske figurer, og tvitret blant annet et sitat av Benito Mussolini i 2016. Comey anser Trump som moralsk uskikket til å være USAs president grunnet hans vaklende etiske fundament.

Drømmen om autokrati

Putins Russland beveger seg tilbake mot en drøm om det sterkt autokratiske, historiske russiske imperiet. Politikken oser av hvitmalende nasjonalisme. Dette har slått an. Etter OL i Sotsji og Krim-invasjonen har meningsmålinger vist at 80% av russerne anser landet som en supermakt. Det er 50% flere enn i 2005. Opinionen mener at Russland er en stormakt som kan gjøre akkurat som det passer den, ifølge fagekspert Dennis Volkov.

USA har vært en stein i skoen for Russlands president, som ikke liker den politiske motstanden han får derfra i forbindelse med, blant annet, konfliktene i Ukraina og Syria, eller kritikken mot menneskerettighetsfiendtlig russisk-nasjonalistisk politikk. Det passer Putin ypperlig om USAs president styrer landet i en isolasjonistisk retning som gir ham mer pusterom. Det ville tjent Russland om USA ble litt mer lik dem selv.

Kremls tamme ulver

Dette må sies i klartekst: Russland har ikke noen fri presse. Regjeringen kontrollerer hva folk kan se på internett, i avisene og på TV. Det er vanskelig å finne objektive meningsytringer innad. Meningsmotstandere har gått i eksil, blitt rettslig forfulgt, latterliggjort eller likvidert. Mediehusene er eid av oligarker med tilknytning til Kreml. De hauser opp Putins image og nasjonalistiske retorikk. Skillet mellom sant og usant blir raskt visket ut.

Vi kan se likhetstrekk til Trump-administrasjonens forsøk på å vinne definisjonsmakten i forhold til hva som er “ekte” og “falske” nyheter. Ved å forsøke å kvele den amerikanske pressen har Trump oppnådd at velgerbasen hans bare får informasjon fra Trump-vennlige nettverk. Det virker som om regjeringen forsøker å fjerne all dissens, slik det allerede har blitt gjort i Russland. Denne mangelen av reelle fakta svekker folks kunnskapsnivå. Utdanningsnivået og den allmenne politiske kunnskapen er så svak i USA at det har blitt et demokratisk problem. Russland nyter godt av et svekket amerikansk demokrati med en russiskvennlig leder.

Å være seg selv lik

Russland er seg selv lik – de gjør som de alltid har gjort. Den russiske kulturen er svært forskjellig fra resten av Europa. Dette er en konsekvens av landets autokratiske historie. De har på mange måter sakket kulturelt og økonomisk akterut – forsøket på å være et moderne land faller på et politisk-kulturelt klima preget av svært konservative holdninger.

Russland lå radbrukket etter Sovjets fall. Først nå er staten styrket nok til å vende tilbake til det autokratiske styresettet som alltid har dominert landet, med alle konsekvenser det medfører. Etter den politiske destabiliseringen som har utgått fra Kreml nylig må man se alvorlig på landets rolle internasjonalt.

Det som kan virke som et varmt forhold mellom to rike menn er muligens et sjakktrekk i Kremls maktstrategi. Trump er, slik jeg ser det, en distraksjon for å trekke blikket bort fra hva som skjer i Russland. Han tiltrekker seg oppmerksomhet, men han er den svakeste parten når det kommer til politisk spill og diplomati. Putin, som tidligere KGB-agent, kan håndtere mennesker som Trump. Hva Putins nylige valgseier betyr internasjonalt er avhengig av USA og EU. Men kan man stole på at Trump taler Putin imot?

 

More from Nikola Hoff Almenning

Kvikklunsj er ikke norsk kultur

Nordmenn flest er glade i å krangle om “norsk kultur”. Men forståelsen...
Les mer