Troll i likestillingsbegrepet

Filmen 'Mean Girls' gjør seg mange humoristiske observasjoner om en håpløs naiv mentalitet. Dessverre er det allikevel profilerte kretser i Norge som omtaler likestillingsbegrepet like løst.

Hvordan skal vi, både menn og kvinner, tale kvinners sak i Norge i 2017? Eller kanskje nærmere – hvordan tydeliggjøre at det faktisk ikke handler om kun én gruppe?

Hvordan kan en profilert politiker som Sylvi Listhaug mene at det er helt ok at likestillingen burde være status quo når det i realiteten ennå er langt igjen? Uansett hvordan man legger frem temaet, finnes det grupper som er lynraskt ute med å stemple vedkommende som uttaler seg som et usympatisk offer som ‘maser’ om denne såkalte ‘feminismen’ og ‘likestilling’.

Smålig hersketeknikk
Det er en grunn til at Norge er et av landene som er kommet langt når det gjelder likestilling – nettopp fordi kampene har endret seg i takt med samfunnet og demokratiet. Det betyr med andre ord at sakene i dag er like reelle. Men i tilfellet Listhaug behøver man ikke engang å argumentere. Man behøver kun referere til at menn faktisk tjener mer enn kvinner, basert på kjønn, ikke tittel. Det skal endres. Da er det stusselig at politikeren da velger å bruke gjennomskuelig hersketeknikk i stedet for det hun burde være god på – nemlig argumentasjon. Å fremstille de hun er uenige med som ‘dramatiske’ og ignorant, undergraver det som er en viktig debatt for likestilling generelt, både for menn og kvinner. Ikke minst får hun dessverre mange som hører på sin og Frps enkle retorikk til å stagnere i sin tankegang fremfor å se det store bildet.

Ekskluder Listhaug-effekten
Dessverre er det allikevel ikke oppsiktsvekkende at hun handler som hun gjør, og vi må kanskje slutte å bli sjokkert over denne type uttalelse av Listhaug uten at det nødvendigvis betyr at vi aksepterer innholdet i dem av den grunn. Å ignorere uttalelsene betyr bare at vi beveger oss fremover i hvordan vi diskuterer temaet. Samtalene kan nemlig ikke stanse hos en person som har et støtteapparat rundt seg som gjennom å forsvare Innvandrings- og  integreringsministeren på vegne av feminismen sier at «Feministiske debattanter bør heller kritisere de miljøene som faktisk diskriminerer kvinner i stort omfang, nemlig enkelte innvandrermiljøer hvor det i 2016 ble rapportert hundrevis av trusler og vold».

Lokallagsleder for Oslo Fpu, Marthe Solberg, snubler her i egne ord idet hun snakker Listhaugs sak, og kun bekrefter at norske kvinner skal legge på lokket da vi må vente på større og bedre ting å ‘skrike’ om. Bokstavelig talt. Hun etterlyser mer fokus på vold og sier med de ordene at vi her i Norge, både kvinner og menn, burde vente til likestillingen i andre land tar oss igjen før vi fortsetter vår utvikling.

Norske kvinner ‘feilprioriterer’ saker og ‘svikter minoriteter’?
Det er tydelig at man ikke skal kjempe for ting som fungerer ‘godt nok’ når det er andre ‘som har det så mye verre enn oss’. Det er som å sitte med en snurpete trutmunn ved et fint middagsselskap og syte over at man ikke klarer å spise opp maten sin da det jo tross alt ‘sulter barn et eller annet sted i Afrika’. Påtatt! Likestilling er kompleks og kan ikke samles under en kategori, hverken når det gjelder tematikk eller menneskene involvert. Kampene vil foregå på ulike nivå i ulike sammenhenger, og vil aldri være en enkeltstående ferdig formulert saksmappe. Dersom kvinner og menn i Norge stopper kampen nå så er det først da vi svikter både oss selv og minoriteter. Men dette vet allerede de fleste av oss – spesielt minoritetene.

Kilder: http://www.dagbladet.no/kultur/feministiske-debattanter-bor-heller-kritisere-de-miljoene-som-faktisk-diskriminerer/68521985

More from Marthe Aspelund Les mer