Toalett – en kjærlighetshistorie

Åpen avføring langs en jernbanelinje i Mumbai i India. Foto: Sharada Prasad CS

Tradisjoner, kultur og fattigdom gjør at millioner av mennesker ikke har tilgang til grunnleggende sanitære forhold. Som oftest går det verst utover kvinnene.

Nylig så jeg den indiske filmen “Toilet ek prem katha”. Oversatt til norsk lyder tittelen “Toalett, en kjærlighetshistorie”. Filmen er basert på en sann historie om en indisk kvinne som forlater mannen sin fordi han ikke har toalett hjemme, og mannens kamp for å skaffe henne et toalett.  

Historien er innviklet, hvor tradisjoner, kultur, historie, religion, fordommer og kjærlighet settes opp mot hverandre. Det er en historie om et ektepar mot resten av samfunnet. Som i det fleste filmer er handlingen dramatisert, men filmen setter fokus på et reelt problem, både i India, men også i mange andre utviklingsland.

Foto: Scene fra den indiske filmen “Toilet ek prem katha” hvor den kvinnelige hovedrolleinnehaveren må ta opp kampen ikke bare mot menn, men også andre kvinner.
Et hverdagsproblem for mange

For friluftelskende nordmenn er utedo kanskje ikke en så fjern tanke, men for millioner av mennesker er fullstendig mangel på både inne- og utedo en del av hverdagen. Det anslås at rundt en milliard mennesker i verden mangler tilgang til toaletter og grunnleggende sanitære forhold. Disse må må ty til avføring utendørs.

Størst er problemet i India, hvor omtrent en tredjedel av befolkning, eller nesten halv milliard mennesker, må gjøre sitt fornødne ute i det offentlige. Problemet er stort både på grunn av økonomiske og kulturelle forhold. Mange folk har rett og slett ikke råd eller mulighet til å ha toalett hjemme, spesielt de som bor i slummen eller på landsbygda. I India mener spesielt flere hinduer også at det er urent og skittent med toalett i hjemmet. Dette er en stor hindring for gode sanitære forhold.

Verst for kvinner

Som med så mange andre ting, er problemet størst for kvinner. Avføring utendørs er et problem i utviklingsland, som ofte er mannsdominerte samfunn. I slike samfunn tar menn seg friheten til avføring ganske åpenlyst på gatehjørner.

Foto: Scene fra den indiske filmen “Toilet ek prem katha” hvor faren til den mannlige hovedrollen tisser utenfor huset sitt

At kvinner gjør noe sånt, er helt utenkelig. Det vil bringe skam for kvinnen og kvinnens familie. Kvinner må derfor gå på do ut i det fri, grytidlig om morgenen, langt hjemmefra – slik at ingen andre skal se dem.

Dette er ikke bare et praktisk problem, men truer også kvinnenes sikkerhet. En studie i India i 2016 fant ut at kvinner som ikke hadde toalett hjemme hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å bli voldtatt som andre kvinner. I 2014 ble to tenåringsjenter brutalt voldtatt og drept mens de skulle på do utendørs. Dette er bare et av mange eksempler.

Man må begynne med seg selv

Kvinner blir ofre for kultur og tradisjoner på den ene siden, og seksualforbrytere på den andre siden. I filmen “Toilet ek prem katha” er det en kvinne som tar opp kampen mot disse tradisjonene. For henne ble det en lykkelig slutt, hun fikk sitt toalett. For millioner av andre kvinner og menn er dette fortsatt en fjern virkelighet.

“If you change nothing, nothing will change” er en av replikkene i filmen. Den oppsummerer godt hva som må til. Skal man ha forandring, må man begynne med seg selv. Tradisjoner og kulturelle verdier bør ikke være et hinder for god hygiene og sikkerhet.

Link foto Sharada Prasad CS.

 

 

Skrevet av
More from Anam Javaid

Speilvendt rasisme

Rasisme blant sine egne.
Les mer