Når fiksjon blir virkelighet

Fra Hulus adapsjon av Margaret Atwoods roman The Handmaid's Tale. Serien kan sees på HBO Nordic.

“Make Margaret Atwood fiction again!” Denne parolen ble brukt i the Women’s March i Washington etter at Donald Trump ble valgt til USAs president. Utsagnet gjorde meg først lattermild, men etterhvert begynte budskapet å demre.

Parolen henspiller på sammenhengen mellom Trumps slagord “Make America Great Again” og Atwoods dystopiske roman “The Handmaid’s Tale”. TV-serien basert på boken går nå med nye episoder hver uke på HBO Nordic, og blir brukt i debatten om Trumps egnethet som president. Historien er en skremmende skildring av det dystopiske, patriarkalske og undertrykkende samfunnet Gilead som har vokst frem fra restene av et ødelagt USA. Jeg hadde vel aldri reflektert over at den kunne være noe annet enn fiksjon. Men er den egentlig det?

Statsautorisert overgrep

Hovedpersonen Offred er en av få kvinner i et religiøst diktatur som ikke er steril. I et forsøk på å bøte på dette har kvinner blitt umyndiggjort, og delt inn i kategorier etter fruktbarhet og deres ekteskapelige status. Offred er påtvunget rollen som fødemaskin for et ektepar fra fører-klassen, eller som hun kaller seg selv: En livmor på to bein. Hun har ingen mulighet til å protestere på skjebnen sin. Alle overvåkes og all mistanke om protest slås det brutalt ned på. Gjennom tilbakeblikk ser vi hvordan dette samfunnet sakte, men sikkert etablerte seg. I nær fortid hadde Offred egen familie og arbeid. Hun hadde et liv og en identitet; i Gilead er denne fratatt henne. Hennes eneste funksjon er å tjene ekteparet hun er plassert hos. For å understreke deres rang, mister alle “livmorene” i Gilead sitt eget navn, da navn er et symbol på personlighet og identitet. De omdøpes i stedet etter mannen de skal bære fram barnet til – i Offreds tilfelle er navnet Fred. Kvinnene blir med andre ord denne mannens eiendel.

(C)Hulu

Trumps lemfeldige forhold til fakta og krenkende utsagn om kvinner og mennesker fra andre kulturer enn ham selv var nok det som satte i gang sammenligningen til “The Handmaid’s Tale”. Den massive oppslutningen til the Women’s March, som ble arrangert etter at valgseieren var et faktum, viser tydelig redselen for hva slags skade Trump kan gjøre i sin presidentperiode. Den overnevnte parolen er et tydelig eksempel på det. Han har allerede gjennomført tiltak som gjør kvinners rettigheter til egen kropp og seksualitet vanskeligere, ved å trekke all offentlig pengestøtte til organisasjoner som opplyser om abort og prevensjonsmidler. Dette er et klart tegn på at han ikke ønsker at disse organisasjonene skal eksistere. Han er kjent for uttalelser som bagatelliserer seksuelle overgrep. Men hvilken rett har en statsleder til å blande seg inn i befolkningens selvbestemmelse over egen reproduksjon? Når han klart og tydelig har uttalt at det er ok å klå på kvinners private deler, viser han en ekstrem mangel på respekt for andres kropp og privatliv. I verste fall er dette bare starten. Hva kan han finne på de neste årene?

Du må ikke sovne

“I was asleep before. That’s how we let it happen (…) they blamed terrorists and suspended the constitution” forteller Offred i TV-serien. Trump-administrasjonen har allerede forsøkt å opprette innreiseforbud fra visse land. Begrunnelsen at landet skal beskyttes fra terror, men implikasjonen er at hele nasjoner kun består av terrorister. En mer menneskefiendtlig holdning skal man lete lenge etter. Heldigvis tillater ikke den amerikanske grunnloven slike lovforslag, og forbudet har foreløpig ikke gått igjennom. Offreds replikk blir i denne sammenhengen skremmende aktuell. Hvis Trump har så stor støtte at han faktisk blir president for en av verdens mektigste nasjoner, kan vel alt skje? Hvor langt vil støttespillerne hans la ham gå?

Implikasjonen er at hele nasjoner kun består av terrorister. En mer menneskefiendtlig holdning skal man lete lenge etter.

Atwood selv har uttalt at hun ikke skriver science fiction, men basert historien på faktiske hendelser og totalitære samfunn. Lignende ting har vi mange historiske eksempler på og også i nåtid. Men i amerikansk historie er det nytt. Kan totalitære samfunn oppstå i et vestlig land som USA? Kan Gilead en gang i framtiden bli vår virkelighet?

More from Jenny Kaikumo Jacobsen

De gamle arrene

Mobbing gir arr som aldri vil forsvinne. Nylig publiserte Dagbladet et innlegg...
Les mer