Velferdsstaten – klarer du deg uten?

Illustrasjon: Sovei Giæver

Har du tenkt over hva som vil skje dersom godene i velferdsstaten ikke lenger er der? Vil vi fortsatt ha tilgang på gratis skolegang, billig helsehjelp og gode velferdsordninger om 10 eller 20 år?

Da jeg var 18 år visste jeg alt om hvordan verden fungerte. Jeg var politisk engasjert, og deltok lidenskapelig i diskusjoner om hvordan mindre skatter og økt privatisering var løsningen på et fremadrettet Norge. Nå er jeg 26 og føler ikke at jeg vet noen ting. Jeg har forstått at verden ikke er perfekt, og meningene jeg hadde basert på den virkeligheten jeg vokste opp i er i ferd med å viskes ut. Det er litt som Einstein sa:

«The more I learn, the more I realize how much I don’t know».

Personlig rikdom høyest på lista

Fra trygge omgivelser på et lite sted beliggende rett utenfor Oslo, dro jeg ut i verden. Pakket sekken og satte meg på flyet. Første stopp var København, hvor holdningene i miljøet rundt økonomistudiene minnet mye om dem jeg kjente hjemmefra. Og jeg var stadig bastant rundt mine meninger om privatisering, skatteletter og økonomisk uavhengighet. Det handlet om å forstå markedskreftene og hvor jeg skulle sette inn støtet for fremtidig rikdom. Som nordmann i Danmark dro vi ofte spøker om hvordan en bedrukken danske hadde tegnet opp landeskillene som resulterte i den norske gullalderen. Oljen er jo tross alt grunnpilaren i den norske velferdsstaten. Og jaggu om festen skulle fortsette.

Med en bachelorgrad i lomma var synet på privatisering og private goder finpolert, og jeg og meningene mine var fortsatt gode venner. På sommerbesøk hjemme i Norge gikk samtalene rundt middagsbordet fortsatt i hvordan den blå siden i norsk politikk var den eneste rette. Med Høyre-politikere i familien var jeg soleklar i mitt politiske og samfunnsrettede ståsted.

Wake up call

Det var ikke før jeg høsten 2014 flyttet til New York, at mitt «perfekte verdenssyn» små smått skulle begynne å slå sprekker. Ideen om å leve den amerikanske drømmen, at du kan lykkes utover dine villeste fantasier om du bare jobber hardt nok, ga hjerterota en real treningsøkt.

Såvel som at New York er drømmenes by, er det også kontrastenes by. Og jeg husker godt første gang jeg forsto at grunnen til at tiggeren på hjørnet satt i rullestol var at han manglet begge bena. Hjemmefra er jeg vant med mentaliteten om at mange tiggere bare lurer deg, og egentlig har en varm seng å sove i. Men da den kaldeste vinteren på nesten 100 år frøs seg gjennom marg og ben, og omrisset av mannen i rullestolen vekket meg fra dagdrømmen om det varme vinter-Norge, kunne jeg ikke lenger overse den stikkende følelsen i magen. Det var noe som ikke stemte.

Misforstå meg rett: Jeg gjør sport i å følge med på nyhetsbildet, og visste at det amerikanske velferdstilbudet var bånn i bøtta. Men det er stor forskjell på «å vite» og «å oppleve».

Dyrt med private samfunnsgoder

I Danmark var det nesten alltid gratis å dra til legen. I Norge er jeg vant til å betale en liten egenandel. I New York brukte jeg en halv dag på fortvilet å ringe rundt til leger som reiseforsikringen dekket. For ikke søren om jeg skulle spandere en fjerdedel av lønningen på legesjekk!

I Norge er det gratis å gå på skole. I New York er det ikke uvanlig at familier på fem stykker, trykker seg sammen på 40 kvadratmeter fordi skolene i det området er gode, og de ikke har råd til privatskole. Der er det nemlig skattene i de forskjellige områdene som avgjør hvilke midler skolene har til å bruke på undervisningen. Og tror du at de beste lærerne sier nei takk til høye lønninger og kun jobber for elevenes skyld, tar du grundig feil. De skal jo tross alt leve de også.

Vokser du opp i en fattig familie i et dårlig nabolag i USA, kan du glemme god utdanning og en sikker økonomisk fremtid. Selvfølgelig er det unntak, men så må vi også innfinne oss med at vi ikke alle kan være Oprah Winfrey.

I Norge starter alle på null. Du har muligheten til å bli akkurat hva du vil, uavhengig av hvor rike foreldrene dine er. Med god utdanning i offentlig grunnskole, billig helseforsikring, og tak over hodet til alle som trenger det, skal det mye til for å ende opp som stakkaren i rullestolen. Har du ikke råd til høyere utdanning får du studielån, og består du hele studieforløpet sponser staten deg ved å gjøre om en del av lånet til stipend som takk for innsatsen. Klarer du ikke betale regninger i Norge har vi sosiale løsninger som tar deg imot, og hjelper deg fremover. I USA ender du på gata dersom dine nærmeste ikke kan forsørge deg.

På mandag er det valg i Norge. Vi skal velge en ny regjering som skal styre landet vårt i de fire neste årene. Det vi bestemmer nå avgjør hvordan fremtiden vil se ut. Hvor viktig er velferdsstaten for deg?

Skrevet av
More from Kristin Skolem

5 tips til fyldigere skjegg

Vinteren er i anmarsj, hvilket kan bety at både hud, hår og...
Les mer