Er naturen sjakkmatt?

Tross klokskap og fornuft har mennesker alltid hatt en enorm trang til å dominere naturen. Naturen må belage seg på vår velvilje og intensjon – som en svart konge satt i sjakk matt.

Det første trekket
For nesten 100 år siden kom det en oppsiktsvekkende rapport om fiskedød på sørlandet. En rapport som forskere skulle bruke flere tiår på å forstå, nemlig at det var en sammenheng mellom vannets surhet og langtransporterte løsninger. På midten av 70-tallet sendte man opp Nimbus 7-satellitten som rapporterte påvirkningene vi hadde på Ozonlaget. I 2016 kom den mørkeste rapporten av de alle: Hvert fjerde dødsfall blant barn under fem år skyldes miljøskader.

Med all vår klokskap og fornuft har vi mennesker alltid, paradoksalt nok, hatt en gedigen trang til være den avgjørende faktoren i møtet med naturen. Vår gudelige favn kan flytte fisk mellom verdenshav, trekke energi over kontinenter og erstatte vanlig jord med godt kalkulert kunstgjødsel. Innsikten har tatt oss så langt at enhver kalkyle i en gigantisk ligning som omhandler jorden er resultater som vi både kan manipulere og endre – eller rett og slett la være å betrakte. Den grunnleggende filosofien i evolusjonsteorien er glemt: Det er ikke den sterkeste som overlever, heller ikke den mest intelligente, men den mest tilpasningsdyktige. Vår sult på kunnskap er blitt forvandlet til et teknologisk sug på løsninger og de manipulative evnene de innehar. Det naturlige kretsløpet må belage seg på vår velvilje og intensjon – som en svart konge satt i sjakk matt.

Det slår innover
I perioder slår flodbølger av bevissthet inn over befolkningen og rammer både forbrukere og produsenter. Overforbruk, overproduksjon og mangelfull avfallshåndtering kommer til overflaten. Fjærkre drukner i oljesøl og de menneskene som ble født på “feil” side av jordkloden lider av mangel på både vann, mat og sanitære forhold. Dette er eksempler på vakuum som er skapt av vårt eget forsøk på å være gud. Det er de negative bivirkningene av våre ellers produktive ligninger. Som nyttårsforsett agerer vi i panikk og belager oss på en samvittighetsfull forståelse for en bærekraftig jordklode. Men, i det bølgen begynner å flate ut svømmer vi alle i hver vår retning igjen.

Tohodet eller to hoder?
Dette er noe vi er nødt til å erkjenne på samme måte som at vi alle må anerkjenne at markedsøkonomi, eksponentiell vekst og forutsigbarhet er konsepter vi er blitt avhengige av.  For meg personlig kan det virke som om at klima- og miljødebatten er et tohodet monster hvor de to hodene oftest snakker to vidt forskjellige språk om samme sak. Vinklingene blir om man enten skal fortsette å stå med de hvite brikkene, som bærer det menneskelige (og ja, kapitalistiske) systemet videre, eller at man skal angre seg og velge de svarte brikkene, som sørger for en bærekraftig jordklode. Spriket mellom de sosiale og filosofiske forventningene gjør det til en kamp om å vinne argumenter fremfor det potensialet som egentlig ligger der, nemlig at det finnes et grunnlag for en harmoni mellom mennesket og Moder Jord. Når argumentene som benyttes blir at systemorienterte folk er Høyre-politikere og at naturvernere er hippier eller Rød Ungdom, sier det seg selv at man har kjørt seg fast i en grøft.  En grøft som kun genuint samarbeid og et nytt filosofisk standpunkt kan endre kursen på – en kurs som krever og trenger en smertefull selvinnsikt.

Beslutningen om at vi mennesker skal være de hvite brikkene i sjakkspillet med Moder Jord ble tatt for lenge siden. Likevel så flyter det søppelfjell rundt om i stillehavet som for alltid vil være i bevegelse. Hvorvidt miljø og klima er viktig bør ikke være et politisk valg. Moder Jords nødskrik om at dette igjen må bli et filosofisk fundament kommer i form av jordskjelv, smeltende poler og den manglende evnen til å lege seg selv. Skal dette sjakkspillet fortsatt spilles om 250 år er vi alle nødt å spille med en stormesters varhet og nøysomhet.

Perspektivet
Menneskets løsningsorientering kan minne om maurtuer fulle av små Macgyver’s. Vi konstruerer, bygger, skaper, entreprenører, lager, fikser og modellerer. Jorden er ingen konstruksjon på lik linje med en menneskeskapt Mercedes Benz. Jorden er en pågående prosess, eller nærmere sagt et pågående symptom på de overordnede prosessene i universet. Akkurat på samme måte som at vi mennesker er en pågående prosess eller et pågående symptom av jordkloden. Dette er evolusjonsteoriens største argument. Spørsmålet er om det er tapt kunnskap eller ikke?

Skrevet av
More from Espen Moe

Trygghet, tillit og tiltro

Igjen tar man debatten om bevæpnet politi i Norge – men hva...
Les mer