Smak, lukt og føl

Hvordan påvirkes vi av den konstante stimuli som preger vår digitale hverdag?

Rammet av likegyldighet

Det skjedde under en sommerferie for et par år siden, midt på lyseste dagen i Karl Johan. Alle som har gått det strekket under sommeren vet at det kryr av både musikere, illustratører, malere og ellers varierte opptredener der. Det var ikke sure toner, heller ikke stygge tegninger. Ikke var det den tyske massen av turister som fikk meg skrekkslagen og ikke var det hylingen til sinte småbarn.

Nei. Det var innsikten i min totale mangel på å la seg imponere. Et genuint fravær av noen som helst form for stimuli. Han som spilte keyboard ved Carlings ble sammenlignet med en YouTube-video av en 5-årig kinesisk pianist. Hun som sjonglerte med kniver klarte bare toppen 6, på Facebook hadde jeg sett at det var ei som klarte 10. Jeg hadde sett bedre. Dette var rett og slett ikke imponerende.

 Overstimulert?

Er det ikke merkelig om et vagt minne fra en kveld med rutinemessig internett skal overstyre turen min nedover Karl Johan? Og om denne 5-årige kinesiske pianisten var så viktig for min sammenligning, hvor mange andre 5-åringer fra Kina er det egentlig som styrer meg?

Stimuli er den fysiske påvirkningen av sanseorganene, enten det stammer fra omverdenen eller organismen selv. Det kan oppnås på mange måter og den hyppigste måten er dagens tilgjengelige internett. Tilgjengeligheten og det praktiske i det gjør at mobil og internettvaner har flere åpenbare fordeler enn ulemper. Allikevel kan det være at det ligger en liten ulmebrann dypt inne i sinnet vårt, at tempoet og frekvensen fra det digitale forventes å være likt i den fysiske hverdag. Da er det fare for at både stimuli-apparatet, forventningene og det som blir kalt den selektive eksponering krasjer.

Og ethvert krasj fører med seg etter etterskjelvene kaos.

 Å jakte sin egen hale

Dette er ikke ment som en appell for å opphøre internettbruk, men heller som en liten refleksjon rundt mine og dine vaner og hvordan vi eventuelt forkludrer den fysiske tilstedeværelsen vår i skyggen av den digitale tilgjengeligheten.

Et annet interessant begrep å sette i denne sammenheng er selektiv eksponering. Dette begrepet deles i to: selektiv eksponering på individnivå og selektiv eksponering som kommer fra informasjon vi mottar. På sistnevnte har det skjedd innmari store forandringer de siste årene. Annonser kan skreddersys opp mot dine tidligere søk på google. Nettaviser kan rangere artikler og luke ut irrelevant lesestoff basert på historikk over tidligere lesninger. Og vi – vi kan styre den innkommende strømmen vi mottar nesten med jernhånd. Enten logger du ut eller så fortsetter du.

Det er forøvrig fort gjort å begynne og jakte sin egen hale med dagens utvikling. Altfor hyppig selektiv eksponering gjør det usedvanlig lett å havne i en spiral hvor ditt eget verdensbilde bare bekreftes og blir sterkere. All informasjon du mottar stemmer overens med både ideologier, antagelser og forhåpninger, og dette kan fører da med seg et enda snevrere og unyansert verdensbilde.

Still deg selv spørsmål

Hva skjer når Jamie (24) ikke matcher Lian Xius (5 år, 3 måneder og antageligvis noen dager) nivå på gitar?

Det står ene og alene på forventningene man har. En person som ikke forventer kan heller ikke bli skuffet, men kan vedkommende bli overrasket?

Nå vil det nok være dumt å leve i den mest apatiske formen for å unngå forventninger, overraskelser og ellers ting man drømmer om, for selv da forventer du resultater. På den andre siden kan man heller stille seg spørsmål over egne forventninger og nøste trådene for hvor disse stammer fra. Da toucher man innom stimuli og selektiv eksponering i samme runde. Og så er jo spørsmålet om hvordan den runden egentlig skal være da.

Brems

Vi mennesker har alltid hatt behov for kategorisering, struktur og rutiner på det vi gjør. Utviklingen tilsier at dette er prosesser vi får hjelp til av datamaskiner i nær fremtid. Det ligger en liten redsel i meg at den teknologiske raske tiden innhenter den fysiske treige tiden og at vi til slutt forskyver begreper som forventning og stimuli til noe som vi bare kan få til ved hjelp av raske klipp og digitale endringer. Som en kokk som kun får lov til å spise ferdiglaget mat.

Og er det en ting kokken gjerne vil, så er det at vi lukter, smaker og føler. I en hverdag hvor skillet mellom de daglige og fysiske forventningene kan virke sømløse, kan det være lurt å tenke tilbake på kokken. Det er veldig vanskelig å skynde seg å smake, skynde seg å lukte eller skynde seg å føle. Ikke bare rokerer du med tempo – men du rokerer samtidig forventningene dine.

Det gjenstående spørsmålet blir: Er det en kinesisk 5-åring eller en bacongrill som styrer min neste tur gjennom Karl Johan?

Skrevet av
More from Espen Moe

Smak, lukt og føl

Hvordan påvirkes vi av den konstante stimuli som preger vår digitale hverdag?...
Les mer