Urimelig samlivsbrudd?

Illustrasjon: Nina Johnsen
Illustrasjon: Nina Johnsen

For barn kan det være traumatisk at foreldrene skiller seg, men er det ikke like traumatisk å vokse opp med to foreldre som ikke klarer å leve sammen?

‒ Skilsmisse er en stor påkjenning for de fleste barn, men av «hensyn til de voksne» snakkes dette altfor lite om. De voksne er rollemodeller for barna sine. Så lenge de ikke har lært/taklet å leve sammen, hvordan kan en forvente at barna skal kunne det? Det er faktisk ganske urimelig, siden vi hele tiden er «våre foreldres elever».

Sitatet kommer fra en innsender til Aftenpostens psykolog Frode Thuen. Vedkommende mener barn havner på sidelinjen og ikke vises nok hensyn i skilsmissesaker. En berettiget tanke, og det hender nok mer enn det burde. Likevel bør uttalelsen tas med noe forbehold.

Hva med barna?

Først og fremst er det viktig å huske at skilsmisse er forferdelig for de fleste barn, i hvert fall i starten. Familierelasjonen de er vant til brytes opp, og to av barnets viktigste omsorgspersoner går hver sin vei. Dette er en dramatisk opplevelse, som på ingen måte bør underkommuniseres. Når det er sagt er skilsmisse ikke et lett valg for foreldrene. I de aller fleste tilfeller har nok hensynet til barnet vært første prioritet, og ført til at foreldrene holder sammen lenger enn de ellers ville gjort. Skulle de mot formodning ikke selv ha stilt seg spørsmål om barnas beste, er det nok av de som stiller spørsmålene for dem:

‒ Hva med barna opp i alt dette? Vil dere utsette dem for dette? Hvordan skal dere fordele samværet?

I 2015 utga den danske familieveilederen Lola Jensen en bok hvor hun uttaler at foreldre som skiller seg er individualistiske egoister som gir opp ekteskapet altfor fort på bekostning av barna. I tillegg kritiserer hun 50/50-ordningen hvor barna bor like mye hos begge foreldrene, en ordning hun mener gagner foreldrene mer enn barna. Selv om uttalelsen kan stemme i enkelte tilfeller, kan den også bidra til å gi foreldre dårligere samvittighet i en allerede presset situasjon.

Selvfølgelig hender det at barna havner i midten i en bitter konflikt, og blir brukt som en viljeløs brikke i foreldrenes kamp om omsorgsrett. Da er det også viktig å huske at barn på ingen måte vil kunne ha spesielt godt av å vokse opp hos foreldre som ikke har det godt sammen. I disse situasjonene kan man argumentere for at en skilsmisse vil være den beste løsningen. Også for barna.

 

More from Jenny Kaikumo Jacobsen

TV uten Twin Peaks

Det knyttets mye spenning til lanseringen av kultserien Twin Peaks’ tredje sesong,...
Les mer