Sexy miljø anno 2017

Fra Wikimedia Commons/Eva Rinaldi
Fra Wikimedia Commons/Eva Rinaldi

‒ Har ikke plass, svarer venninnen min raskt. Jeg har akkurat spurt henne om hun har begynt å kildesortere ennå.

Sist vi snakket om dette bodde hun i verdens minste leilighet, hvor kjøkkenet knapt nok fungerte til matlaging en gang. ‒ Men nå har du jo flyttet, du bor jo mye større, retter jeg henne. Venninnen viser et skyldig smil. ‒ Nei… jeg gidder vel egentlig ikke.

Det er ikke slik at hun egentlig synder fælt. Hun sorterer plast og papir ved siden av restavfallet, men matavfall har gått i glemmeboken. Mange kjenner nok på dette. I gjennomsnitt kaster hver nordmann 400 kilo søppel i året. Det blir stadig større knapphet om ressursene. Vi vet at miljøet har godt av kildesortering, men hvorfor gjør ikke alle det de kan? Selv i de av landets kommuner som har innført kildesortering, er det ikke alle som gjennomfører dette på jevnlig basis.

‒ Folk er ikke interessert i å resirkulere fordi det er bra for miljøet, eller fordi det er bra for barnebarna deres.

 

Flokkmentalitet

Psykolog og klimaforsker Per Espen Stoknes har gjennom sitt arbeid gjort seg flere tanker om dette, blant annet i boka Hva vi tenker på når vi prøver ikke tenke på global oppvarming (Tiden Forlag 2017).‒ Folk er ikke interessert i å resirkulere fordi det er bra for miljøet, eller fordi det er bra for barnebarna deres.  Men hvis vi er av en oppfatning av at andre gjør det, som naboer og omgangskrets, så gjør vi det også. Vi er sosiale dyr, og den sterkeste adferdsdriveren er hva andre gjør. Hvis fokuset er på hvor dårlige vi er, hvor mange kilo plastflasker vi kaster i året, så tenker vi lett at våre handlinger ikke betyr noe uansett. Eksperimenter viser at i en gate som allerede er forsøplet, har også vi lettere for å kaste mer søppel i.

Foto: Caroline Roka
De fem hindringer

Særlig trekker Stoknes frem fem barrierer som er typiske for hvorfor klimabudskapene ikke når inn til folk. Disse kalles distanse, dommedag, dissonans, fornektelse og identitet.
Fornektelsen er ganske selvforklarende; i stedet for å forholde oss til fakta om klimaendringene, lever vi som om de ikke eksisterer. Gjennom identitetsbarrieren forholder vi oss helst til de fakta som bekrefter våre egne synspunkter og holdninger. Det som ikke passer inn i våre egne syn på verden blir filtrert bort og forkastet. Distanse går på at mange kan synes de alvorlige konsekvensene ligger for langt inne i framtiden eller geografisk for langt unna. ‒ Viser man bilder av isbjørner og forteller at Antarktika vil smelte innen 2100, vil nok mange tenke at dette egentlig ikke gjelder oss her og nå. Mange føler også at det er langt unna deres påvirkningsevne og -makt.

psykologien har funnet at folk heller rettferdiggjør sine handlinger, framfor å endre vaner…

Dommedagsbarrieren oppstår når vi hører mye om hvordan miljøproblemene ødelegger hele verden. Da føler vi raskt at ingenting av det vi gjør vil hjelpe. Vi blir hjelpeløse og numne mot katastrofer. Dissonans oppstår når det ikke er samsvar mellom hva vi vet om klima og hva vi gjør, som fly eller bilkjøring. Dette kan skape et indre ubehag, en følelse av å være dobbeltmoralsk. Man skulle tro at man da ønsker å forbedre sin dårlige samvittighet, men psykologien har funnet at folk heller rettferdiggjør sine handlinger, framfor å endre vaner. Å endre tanker er lettere enn å endre handlinger.

‒ For å bryte denne dissonansen bør aktører som jobber med miljøtiltak gjøre det lettere for folk å kildesortere. Eksempler kan være at borettslag arrangerer dugnader for å installere gjenvinningsbøttene hos alle. Motivasjon er langt fra tilstrekkelig i seg selv. Vi må også ha evnen og en trigger som minner oss på å gjøre det, for eksempel en premie eller oppmerksomhet. Borettslag kan for eksempel måle beboernes forbedring i kildesorteringen, og gjøre noe ut av dette, kåre ”vinnere” blant etasjene, oppgangene eller lignende.

‒ Ikke dørstokkmil

Stiftelsen Loop er en aktør som jobber for å motivere folk til mer og bedre kildesortering. For konstituert daglig leder Terje Eckhoff og prosjektmedarbeider Stine Strachan er ingenting viktigere enn dette, noe Eckhoff er rask med å understreke.

‒ Visjonen vår er «vi skaper gode vaner». Det er jo veldig relevant i forhold til videre motivasjon. Hvis vanene er der, trenger du nesten ikke motivasjon lenger, da skjer jo tingene av seg selv. Vi ønsker gode løsninger for kildesortering hjemme hos folk, da blir det enkelt. Det skal ikke være en dørstokkmil for folk å gjennomføre. Man skal jo være klar over at vi bruker ressurser som tilsvarer en og en halv klode. Derfor er vi nødt til å sortere avfallet.

Gode vaner handler blant annet om å ha sorteringsbokser tilgjengelige der søppel oppstår, noe Strachan selv er bevisst på.

‒ Det kommer riktignok an på hjemkommunen din, men jeg har for eksempel fire dunker under kjøkkenbenken. Da blir det lett å sortere kjøkkenavfallet riktig med en gang. Metall og glass legges tilgjengelig så det er lett å ta med når jeg går ut døra. Batterier brukes kanskje mest i stua. Da kan det være lurt å ha en boks der hvor du legger de gamle. På den måten sorterer man avfallet der det oppstår.

Uansett hva slags selskap man skal starte, så er det å ha en gjennomtenkt miljøprofil sexy anno 2017.

Miljøhelten IKEA

Eckhoff skryter særlig av bedrifter som tilrettelegger for god kildesortering.

‒ Bare se på kjøkkenavdelingen til IKEA. De har en egen avdeling som bare snakker om kildesortering. Vår umiddelbare kildesortering skjer jo på kjøkkenet, og de har hatt stor fokus på å ha dette inkludert i løsningene sine, så den ikke tar plassen fra andre deler av kjøkkeninteriøret. Jeg synes man kan hylle IKEA for det. Uansett hva slags selskap man skal starte, så er det å ha en gjennomtenkt miljøprofil sexy anno 2017. Men det er jo slik at jo mer tilrettelagt ting er, jo bedre blir vi. Man tar jo også bedrifter som kildesorterer og har en skikkelig miljøprofil mer seriøst. Det er en måte å vise at man er profesjonell og har integritet.

På spørsmålet om hva som skal til for å få alle til å kildesortere har Stoknes har et klart budskap.

‒ Kildesortering må inn som en sosial norm, på samme måte som bilbelter og at man ikke lenger røyker innendørs. Hvis vi tror vi er de eneste som ikke gjør det, og dermed blir litt «rare», er det lettere for oss å endre vanene våre.

Les mer på: Loop.no og Sortere.no.

 

More from Jenny Kaikumo Jacobsen

Forholdsanarkisten

‒ Jeg trodde jeg kom til å være evig singel. Å akseptere...
Les mer