Redder verden litt mer

Illustrasjon: Julia Conley

Kan vi som enkeltindivider redde verden fra klimakrisen? I følge miljøforsker og samfunnsviter Karen O´Brien har vi mye større makt enn vi selv tror. Vi må bare utfordre eget tankesett, til idéen om at vi er med på å endre klimaet.

Klimaendringer er et faktum vi alle må ta stilling til. Enten om vi velger å gjøre det nå, eller om vi velger å servere problemet videre til fremtidige generasjoner. Å ikke tro på de menneskeskapte klimaendringene er tilsynelatende også et valg. Heldigvis er folk flest ikke så naive. I Norge har blant annet underholdningsbransjen tatt ansvar; Jenny Skavlan fronter gjenbruks-app og Live Nelvik sjarmerer oss med å redde verden litt, mens en skeptisk Tore Sagen helst unngår den miljøtruende pekefingeren. For det å skulle endre vanene sine er åpenbart ikke lett. Vi liker jo å ha det sånn vi alltid har hatt det. Spesielt når vi har det så bra. Men hva skal til for at vi i det minste gidder å prøve og gjøre en innsats for å redde fremtidens klima? Er det egentlig greit å gi faen?

Vi er en del av systemet

Karen O´Brien har blitt anerkjent internasjonalt for sin forskning på virkningene av  klimaendringene. Hun underviser som professor på universitetet i Oslo og er gründer for cChange – en plattform som skal bidra til å gi nye perspektiver knyttet til klimautfordringene. Karen er opptatt av hvordan vi som mennesker møter klimakrisens utfordringer.

– Vi har bevis for at det er en sammenheng mellom klimaendringer og mennesker. Utfordringen for mange er å se det i system-sammenheng. Å forstå at vi er en del av systemet. At sånn som det går med Kina, går det med oss.

Klimakrisen kan virke litt abstrakt, kan du konkretisere hva det faktisk innebærer?

– Situasjonen er at vi er på vei mot mellom tre og fire grader temperaturstigning i dette århundret. Det går altså mye raskere enn vi trodde. Dette fører til alvorlige konsekvenser, som blant annet smelting av Arktis. Heldigvis har vi fremdeles en mulighet til å snu denne utviklingen, og vi har teknologien vi trenger. For meg er klimautfordringen derfor ikke et teknisk problem, men et samfunnsproblem – å få samfunnet til å snu.

Hvordan gjør vi det?

– Fra mitt ståsted handler det om mennesker. Mennesker som jobber sammen for å endre systemet. Så for å engasjere oss kan vi starte med å snakke med andre. Å bli involvert. Vi kan gjøre endringer i små systemer, som leder i en fotballklubb eller som rektor på en skole. Det er veldig viktig at ungdom også ser disse mulighetene.

Utfordre eget tankesett

I følge O´Brien har klimautfordringene flere komponenter: politikk, makt, interesser og fremtiden. Som enkeltindivider er det derfor viktig å være nysgjerrig og stille spørsmålstegn til ting vi kanskje tar for gitt. For eksempel hvorfor vi ikke har vegetarmat i kantinen.

Selv utfordrer hun studentene sine med cCHALLENGE: et eksperiment der studentene selv bestemmer hvilke endringer de ønsker å gjøre for og bli mer miljøvennlige. Gjennom Karens gratis E-book på cCHALLENGE sin nettside kan vi alle ta denne utfordringen. På den måten blir en mer bevisst over hvordan vi er påvirket av systemet. Et system vi også står i posisjon til å kunne endre. I følge O´Brien skjer tilpasning først og fremst i hodet.

– Det er refleksjon om endring som skaper endring. Ikke om man kildesorterer. Vi må tilpasse oss idéen om at vi er med på å endre klimaet. Det er det som er den største utfordringen for oss, å virkelig forstå at fremtiden blir påvirket av oss.

Det er refleksjon om endring som skaper endring. Ikke om man kildesorterer.

Er det en stor hindring at enkelte ikke tror klimaendringene er menneskeskapt?

– Når folk ikke ser klimaendringene som et problem, noe det er, betyr det at vi må finne en annen inngang til endring. Vi skal løse klimaproblemet, men ikke som et klimaproblem. Det skal bli et problem om menneskelig sikkerhet, om bærekraft, økonomi og jobb. Vi skal se det i en større sammenheng. Klima er ikke den innfallsvinkelen som skal selge.

Dominoeffekt

På samme måte som ønsket om endring kan spres, kan følelsen av hjelpeløshet spres. Om ingen tror de kan endre miljøet, blir det lettere å gi opp, og omvendt. O´Brien mener vi som mennesker undervurderer vår egen påvirkningskraft. I følge henne handler endring om å gå i mot samfunnets forventninger, mot personlige vaner og makt-systemer.

– Endring kan være skremmende fordi andre menneskers forventninger påvirker oss. Hvem blir vi hvis vi velger å gå utenfor den sosiale normen? Det er et spørsmål om identitet. Det kan for eksempel oppleves som utfordrende å jobbe på Statoil og samtidig være vegetarianer, eller ikke kjøre bil.

Burde vi alle bli veganere?

– Jeg tror ikke det er så svart/hvitt, men vi kan alle spise mindre kjøtt. Vi kan også velge hva slags kjøtt vi spiser og når vi gjør det. Det er det samme som med å fly- istedenfor å tenke at vi ikke kan fly i det hele tatt, handler det heller om at vi ikke skal fly så mye, og ikke kjøre så mye bil. Når man begynner å skifte vaner går det etter hvert av seg selv. Det er veldig viktig med kontekst. Å se hva konteksten er og hvordan vi kan endre den.

Hva er din appell til unge som ønsker å bidra i klimakampen?

– At de har mye mer makt enn de tror. Mange ungdom i dag har et stort verdenssinn, de ser koblinger mellom blant annet fattigdom og miljøproblemer. Det er viktig å vite at en kan gjøre en forskjell, å virkelig stille spørsmålet: hvem bestemmer fremtiden?

Illustrasjon: Julia Conley
Link: www.cchallenge.no
More from Kaja Møller-Hansen

Kjønnsoppdragelser

Hvordan kan vi endre kjønnsrollemønstre om de blir reprodusert av barna? I...
Les mer