Vattdottens bakside

Organisk, dyrket i Norge, klorfritt papir og miljøgifter: bevisstheten rundt klima og miljø har blitt stadig sterkere. Flere og flere velger miljøvennlig. Hvor miljøvennlig er vi når vi blir miljøvennlig? Hvor bevisste er vi rundt hvert element i produksjonsprosessen?

I en verden der valgmulighetene er mange, og informasjon ofte kan være motstridende eller vanskelig å verifisere, er det ikke alltid lett å vite hva som er den beste fremgangsmåten. Svanemerket er en organisasjon som jobber for at dette valget skal bli lettere å ta for hvermannsen. Miljøfagsjef Aina Seland og kommunikasjonsrådgiver Gro-Ellen Linnås har et brennende engasjement for klima og miljø, og deler gladelig dette med A3mags lesere. Seland påpeker at hun er svært glad for de unges ønske om å gjøre noe for miljøet.

‒ Unge er en engasjert brukergruppe, og vi ser at de er engasjerte mennesker som kan gjøre en stor forskjell og som forventer at det skjer noe. Samtidig har de en naturlig forventning om at ting skal bli gjort ordentlig.

Svanemerket er et offentlig miljømerke som gjelder for hele Norden. Seland forteller at da det ble opprettet i 1989, var det mange forbrukere som etterspurte informasjon om miljøvennlige produkter. Det førte til at mange produsenter puttet på egne miljøpåstander på produktene sine.

‒ Da var det mye «miljøvennlig», «grønne trær» og blomsterenger og påstander som førte litt til at forbrukerne ikke visste hva de skulle tro på og hva skal de velge. Kunnskapen manglet, så myndighetene i Norden besluttet at man skulle ha et offisielt miljømerke som kunne gi forbrukerne troverdig miljøinformasjon.

Strenge miljøkrav

De fleste i Norge har hørt om Svanemerket, men vet kanskje lite om hva det faktisk innebærer, annet enn vaskemidler og dopapir. Seland understreker at mange slags virksomheter kan søke om å få produktene sine miljømerket hos «Svanen». Ikke bare produsenter av vaskemidler, men også innen tekstiler, klær, møbler, elektronikk og byggevarer. Til og med hotellkjeder har fått svanemerket driften sin. For å få produktet godkjent er det mange ledd som skal gjennomgås og krav som skal tilfredsstilles.

‒ Vi kan altså ikke bare se på én del, som råvarer eller bare produksjonen, vi må se på hele livssyklusen til produktet. Det skal stilles høye miljøkrav, slik at vi skiller de beste fra resten. Kravene skjerpes jevnlig. En årsak er at det er viktig at vi da klarer å få flere produsenter til å gjøre forbedringer. Det betyr også at vi kan ta tak i de områdene vi ikke klarer å forbedre nå på et senere tidspunkt. Med papir startet vi på slutten av 80-tallet med utslipp av for eksempel organiske materiale og klor/dioksiner under papirproduksjonen. Nå stiller vi også krav til sertifiserte treråvarer. Det var ikke mulig på slutten av 80-tallet, sertifiseringer som kunne dekke det kravet eksisterte ikke da. Det er viktig at det finnes slike systemer før man kan sette krav. Kravene våre skal være strenge, men det må være mulig for de beste å tilfredsstille dem. Men det er også viktig å huske at det er ingen som klarer alt på en gang, derfor må man begynne med det viktigste først.

Helhetlig miljøprofil

Seland forteller videre at de helhetlige kravene dekker flere felt, som bærekraftig ressursbruk, biologisk mangfold, miljøgifter, kvalitet, levetid og gjenbrukbarhet. Svanemerket har mange klimarelaterte krav for å bidra til mindre energiforbruk og større andel fornybar energi. Kjemikaliekrav legges gjennom hele produksjonsprosessen, innen avfall og gjenbruk, ressursbruk og god holdbarhet. Dermed får man en mindre miljøbelastning. Dessuten er det krav om etikk og sosiale forhold, spesielt produkter som blir produsert under forhold der det kan være etiske utfordringer, som tekstiler, klær og leker.

‒ Vi kan ikke bare tenke på miljø, vi må også tenke på menneskene som bruker og jobber med produktene, det er en del av det store miljøet. Arbeidsmiljø er jo en del av det, at de som dyrker bomullen eller jobber i fabrikkene har skikkelige arbeidsvilkår.

Etter hver søknad fra produsenter gjennomgås produksjonsprosessen, noe som kan ta svært lang tid, og Linnås har merket at mange produsenter har fått seg noen aha-opplevelser.

‒ Vi stiller jo krav veldig langt tilbake i verdikjeden, altså leverandørene og underleverandørene. Dem er det jo mange av. Det er ikke uvanlig at det fører til overraskelser hos produsentene som kanskje ikke har helt oversikt over alle underleverandørene. De har gått til neste ledd, som igjen har gått videre i sine ledd, og slik fortsetter det. Svanemerket krever informasjon om hele produksjonskjeden og det hender produsentene ikke har denne kunnskapen fra før. Selv om produsenten ønsker å være miljøbevisste, er det ikke sikkert alle underleverandørene deres er det. Slike prosesser fører ofte til at produsenten stiller strengere miljøkrav til egne underleverandører, som på den måten blir stimulert til å produsere på en mer miljøvennlig måte.

Linnås mener at for mange forbrukere som ikke kjenner hele produksjonsprosessen, men gjerne vil gjøre opplyste miljøvalg i butikken, kan dette være en fordel.

– For den jevne forbruker vil det være så å si umulig å undersøke alle disse leddene på egenhånd. Svanemerket vil derfor gjøre den jobben for dere.

‒ Aldri helt grønt

Likevel understreker Seland at det er viktig å huske på ingenting er 100% miljøvennlig. ‒ Det finnes ingen helt grønne produkter, og det er jo frustrerende. Det betyr at vi må sortere litt på hva man skal oppnå. Har en bedrift en miljøbelastning, vil vi se etter hvilke muligheter for forbedringer som finnes. Det er ingen som kan gjøre alt. Da blir det trade-offs noen ganger. Vi jobber med å finne de beste løsningene, men på et nivå som gjør at det er mulig å finne produktene i butikken.

Styrbarheten er også en utfordring. Seland påpeker at et produkt kan svanemerkes, men hva som skjer med produktet i etterkant, er vanskeligere å kontrollere. En shampoo kan svanemerkes, men det er mindre effektivt å skrive «husk å bruke kaldt vann» på flasken. Det går heller ikke å be folk dusje bare en gang i uka. Dette er eksempel på vurderinger som må tas. Innholdet kan styres, men ikke alle omstendighetene for bruken.

‒ Vi tenker jo «vær bevisst forbruket ditt». Vi må være klar over at miljøgifter sprer seg utrolig raskt, og finnes over alt i naturen, selv i dyr og planter som aldri har vært i nærheten av produktene som den aktuelle giften finnes i. Mennesker, som er øverst i næringskjeden, får i seg mye rart. Det er guffent å tenke på, fordi flere stoffer enn vi tror har farlige egenskaper. Det blir jo mer av det fordi vi får stadig flere avanserte produkter. Økt kunnskap og kartlegging blir derfor viktig.

Alle foto: Sondre Sandvik
Alle kan bidra

Linnås legger stor vekt på skadelige kjemikalier.  ‒ Ta hudpleie, for eksempel. Fra din vattdott kan miljøgifter som siloksaner fraktes med vinden på en strekning fra Oslo til Svalbard på et døgn. Derfor stiller vi kjempestrenge krav til kjemikaliebruk. Dette er en kjernesak fordi det er kjempeviktig både for naturen og helsa vår. Det aller meste vi utsettes for av skadelige kjemikalier og miljøgifter kommer fra ting vi omgir oss med på daglig basis hele livet. Og det kan være bittesmå mengder, per såpe, klesplagg eller malingsspann. Hvilken effekt har det samlet sett gjennom hele livet? Samfunnet har for liten kunnskap om disse sammensatte og langsiktige effektene. Derfor stiller Svanemerket strenge krav slik at vi luker bort de verste stoffene. For sikkerhets skyld.

Likevel er begge enige om en ting. Ubetydelighetsbudskap som forteller oss at det ikke spiller noen rolle hva vi gjør har ingen av dem sansen for. Litt hjelper mye mer enn ingenting, noe Linnås er rask med å utdype:

‒ Vi redder ikke verden alene, men vi kan være med på det. Litt hver dag. Det handler om å ta bevisste valg. Vi er så mange som tar de samme valgene igjen og igjen, og selv om ikke hver enkelt kjøpsbeslutning løser alle miljøproblemene, kan summen av alle gode valg bli veldig stor. Det er sunt for folk å ta dette ansvaret. Man får en veldig avmaktsfølelse når man hele tiden får høre at det ikke spiller noen rolle hva man gjør. Men alt betyr noe.  Svanemerket ønsker å hjelpe folk til å bruke forbrukermakten sin på en mer miljøvennlig måte. Det er litt «power to the people» over dette, men det stemmer jo.

Ved siden av Svanemerket, finnes det også andre organisasjoner som på diverse måter arbeider med miljømerker. Eksempler er Grønt Punkt NorgeMiljøfyrtårn og EU-merket.

More from Jenny Kaikumo Jacobsen

De gamle arrene

Mobbing gir arr som aldri vil forsvinne. Nylig publiserte Dagbladet et innlegg...
Les mer