På jakt etter tilhørighet

Foto: Anna Nguyen

«Hanna» er en av mange som ennå ikke har funnet sin tilhørighet i den norske kulturen. Selv er hun født og oppvokst i Norge med sin norske mor. Etter videregående har hun tilbrakt store deler av tiden utenfor Norges grenser. Det er der hun har funnet tilhørighet, mens hun har reist alene. Når hun tenker på Norge eller sin «norske identitet» ser hun mange ulike scenarioer. Én ting hun ikke ser er seg selv i det norske samfunnet.

Å leke gjemsel

Mennesker blir ofte satt i bås ut ifra hvilke handlinger man gjør i samfunnet og andre fellesskap. Spesielt for dagens generasjon som vokser opp kan man føle på et press på å være samfunnsnyttig og prestere. «Hanna» opplever den norske kulturen som prestasjonsbasert. Hun sammenlikner dette med gjemsel, der enkeltindivider gjemmer seg bak overfladisk suksess. Denne suksessen blir målt i penger, anerkjennelse eller premier. Vi hører ofte om unge talenter som er smarte, vakre eller tjener millioner av kroner i ung alder, men hva med de som faller utenfor?

Det å hele tiden prestere er noe «Hanna» er lei av. Det å være «god nok» oppleves ikke bra nok for henne da man ofte hører om andre som gjør det bedre. Sannheten er jo at det alltid finnes en person som er bedre der ute, men det er den følelsen av å ikke være «god nok» som sitter hardt igjen. Samfunnet har ofte underliggende forventninger som er skapt av borgere, som borgerne egentlig avskyr. Forventninger om å prestere, få jobb, være samfunnsnyttig, få kjæreste som man skal kjøpe bolig med, er noe «Hanna» føler på i Norge.

Ektefølte samtaler

Hvor enn «Hanna» reiste i verden, om det var i Frankrike, Brasil eller Indonesia, startet ofte samtalene med fremmede med spørsmål om familie, utdannelse og venner. Disse utviklet seg til åpne spørsmål om hva slags drivkraft man hadde i livet og hva som ga frihet. Spørsmål «Hanna» ikke kunne gjemme seg bak, og begrunner med at ektefølte spørsmål krever ekte svar. Slike samtaler opplever hun ikke ofte i Norge. Hun forklarer at kulturen og samfunnet kan være en årsak, der nordmenn er mer selvstendige og individualistiske. Sammenliknet med den sør-amerikanske eller asiatiske kulturen, er samfunnet mer familieorientert og samfunnsbasert. Samfunnsbasert i den forstand at man kjenner folk i nabolaget, og det er gjennom naboer man hører om hendelser som skjer i området.

Foto: Anna Nguyen

Det er i familie- og samfunnsorienterte kulturene «Hanna» ikke har følt på å prestere, men heller å være tilstede og ta inn alle inntrykk som er rundt henne. Hun har heller ikke følt på å måtte være noen som har en spesifikk utdanning, være populær eller ha mye penger, men kun være seg selv og gjøre akkurat hva man vil. En frihetsfølelse man kan kjenne seg igjen i dersom man har vært ute og reist alene i et helt fremmed land. Og det er i disse situasjonene hun har funnet et snev av tilhørighet når hun har møtt andre som reiser alene. En total fremmed som er i akkurat samme båt som hun selv – en som reiser for å ta til seg nye inntrykk og være tilstede i øyeblikket.

Å finne seg selv

Å finne sin tilhørighet i samfunnet er vanskelig. Fokuset bør ikke handle om å prestere, hva man har eller skal oppnå i livet, men heller rettet mot å finne seg selv og der man føler seg komfortabel uten å leve opp til andres forventninger. Det er da man kan være fornøyd med sin egen tilværelse, og det er nettopp dette «Hanna» ønsker – å kunne være fornøyd med seg selv og egen tilværelse uavhengig av hvor hun befinner seg i verden. Kanskje det er da man finner et snev av tilhørighet.

Etter eget ønske har «Hanna» blitt anonymisert.

Skrevet av
More from Anna Nguyen

På jakt etter tilhørighet

«Hanna» er en av mange som ennå ikke har funnet sin tilhørighet...
Les mer