Opplyste influensere leker best

Opplyste influensere leker best i sosiale medier sandkassen
Illustrasjon: Sandra Ruud

Norske influensere får refs for å fremstille Dubai som et endimensjonalt ferieparadis uten å adressere menneskerettighetsbruddene der. Det er ikke første gangen influensere møter kritikk for å ha gjort noe, ikke gjort noe, sagt noe eller latt være å si noe.

Den mye omtalte saken startet da det ble kjent at flyselskapet Norwegian hadde sponset påvirkerne Espen Hilton, Hedda Skoug, Anniken Jørgensen, Cornelia Grimsmo, Lene Orvik og Benedichte Bjerke med flybilletter til Dubai. Disse påvirkerne publiserte innhold i form av bilder og tekst fra turen i sine kanaler på sosiale medier.

Amnesty er en av de som har reagert på den ukritiske markedsføring av Dubai som fulgte i påvirkernes kanaler og har publisert flere poster på Instagram hvor de kritiserer kampanjen.

(Bilde: skjermdump fra Amnesty Norges Instagramprofil)

Flere av de ovennevnte påvirkerne la seg i ettertid flate og innrømmet at de burde ha tenkt seg om før de takket ja til turen. Norwegian forsvarer kampanjen med å argumentere at turisme og møtet mellom kulturer er en måte å endre lokalbefolkningens perspektiver og bidra til en positiv utvikling i et samfunn.

En av de omtalte påvirkerne, Anniken Jørgensen hadde en annen tilnærming til saken. I en post på Instagram innrømmer hun at hun skal tenke seg om neste gang hun blir tilbudt en sponset tur, men oppfordrer også andre til å gå ut og leve et feilfritt liv før de kritiserer henne. Hennes subjektive innlegg ble ikke overraskende møtt med mer motstand.

Flere finner denne “nådeløse” behandlingen av influensere totalt berettiget, som responderer med å kalle det angrep. Hvorfor reagerer vi egentlig som vi gjør?

Drømmen om rettferdighetsforkjemperen

Satt på spissen kan det virke som at vi forventer den samme stoiske ufeilbarligheten av influenseren som av rettferdighetsforkjemperen. Vedkommende skal bruke sin kompetanse og midler eller tid til å belyse og bekjempe urett og andre instanser som er negative i samfunnet. 

Det er ikke uten grunn at vi tenker på denne måten. Gang på gang har det blitt poengtert at siden påvirkeren er en person med betydelig innflytelse over meninger og trender innen bestemte mål- eller samfunnsgrupper, har de et samfunnsansvar. De er det psykologien definerer som «opinionsledere».

Influensere sitter på den samme tilgangen og muligheten til å oppdrive informasjon om rett og galt som alle andre mennesker. Forskjellen er at influensere egentlig ikke kan tillate seg å være uopplyste. Influenserne som markedsførte ukritisk for Dubai tok ikke ansvaret sitt på alvor, og det er et faktum.

(Bilde: skjermdump fra Benedicthe Bjerke sin Instagramprofil)

Den virkelige influenseren

Vi kaller de feige, ansvarsfraskrivende og griske for ikke å kjempe mot eller belyse urett, eller kun kjempe der det passer. Vi setter hardt mot hardt og forventer at påvirkerne våre skal slutte å pirke i sin egen navle, noe de gjør til tider.

I Aftenposten sin dokumentarserie Sweatshop, belyser Anniken Jørgensen forholdene kvinner jobber under i tekstilindustrien i Kambodsja. Samtidig kan hun finne på å skrive om helt andre ting, slik som mote og sminke fordi det har en verdi for publikummet hennes. Hun er jo tross alt en innholdsprodusent for sin egen merkevare, ikke en aktivist.

Ingen liker å ta feil, og ofte kan det være vanskelig å innse selv at man har gjort noe galt hvis man ikke er opplyst om realiteten på forhånd. Kanskje hadde de involverte influenserne håpet at offentligheten ville ta imot innholdet de publiserte fra Dubaituren med innstillingen “#goals”, men den gang ei.

Mon tro hva det er som får influensere til å tenke at de til tider er fritatt fra den etiske lupen. Til tross for at de fleste involverte i ettertid ble enige i at premisset for Dubaituren var et feilsteg, er det fortsatt en hel del ting vi ikke er enig om når det kommer til påvirkeryrket.

 

(Bilde: skjermdump fra Cornelia Grimsmo sin Instagramprofil)

Jobbeskrivelse, takk

Jobben som påvirker er en konstant drakamp mellom individets ytringsfrihet, offentlige interesser og urokkelige lovverk. Da regjeringen møtte et knippe påvirkere i fjor, var konkrete retningslinjer for influenserjobben etterspurt av så godt som alle tilstede. Influensere ber ikke om retningslinjer som et utspekulert spill for galleriet. De gjør det fordi de vet at offentligheten forventer mye av noen som blir omtalt som vandrende reklameplakater

Flere av dagens påvirkere er bloggere som har gått fra å skrive om “dagens outfit”, til brått å måtte ta på seg ansvarshatten for ungdommens dårlige psykiske helse. Hvordan er egentlig omstillingen fra “lokal” internettpersonlighet til skjebnesvanger påvirker? 

Faktumet er at påvirkeryrket er flunkende nytt og ukjent farvann. Hverken offentligheten eller influensere selv vet hvordan jobben skal utføres på riktig måte. Det finnes ingen influensermanual enda, fordi den blir skrevet underveis.

Men hva betyr egentlig mangel på retningslinjer når det i bunn og grunn handler om hva som er rett og galt?

Med stor makt, kommer stort ansvar

Vi lar kanskje en fjern bekjent komme unna med å legge ut bilder fra Dubaituren sin uten å adressere emiratenes behandling av mennesker. Vi lar ikke influensere komme unna med det samme. Hvorfor? Fordi det er problematisk når en influenser med stor innflytelse ikke ser, eller ikke vil se konsekvensene av sin egen ignoranse i bestemte temaer. Folk tar nemlig ferieturen sin til og putter penger inn i et menneskefiendtlig regime som et resultat av influensermagien når ingen sier ifra.

Ja, disse influenserne er på samme tid individer som har fått på seg strammere offentlighetsbukser ettersom fanbasen deres har vokst. Denne prosessen er kanskje til tider uønsket, men sånn er det å være en offentlig person.

Det at en flokk med influensere dro til Dubai med et ukritisk blikk resulterte i en mediestorm som virvlet opp de negative sidene ved Dubai. Tenk hvor mye større effekten hadde vært dersom influenserne hadde dratt dit med et kritisk og opplyst blikk. Det hadde vært en kampanje det, Norwegian.

Les mer fra A3mag:
Når kvinner blir sinte 

Skrevet av
More from Sandra Ruud

A3mags tre steg til en totalt meningsløs tilværelse

Det er en grunn til at flere kaster seg på den nye...
Les mer