Når gode Råd er dyre

Nylig ansatte Islamsk Råd en kommunikasjonsmedarbeider som bruker nikab. Den siste ukens debatt har fått meg til å tenke på disse plaggenes utvikling.

La meg først presisere: Jeg har gode venninner som bruker religiøse plagg. For meg spiller det ingen rolle. Jeg er interessert i personen, ikke klærne. Men det er ingen tvil om at endringene de siste årene har vært store.

At unge jenter i skolealder skulle bruke religiøse plagg, som hijab, var helt fremmed

Jeg vokste opp i byen Lahore i Pakistan. Nikab var et sjeldent syn i byen. Hijab så man aldri. At unge jenter i skolealder skulle bruke religiøse plagg, som hijab, var helt fremmed. Friheten generelt, og spesielt i klesveien, var visstnok enda større på 60- og 70-tallet, ifølge de som vokste opp da.

Oppreisningen av religiøse plagg

Når jeg nå reiser tilbake til Pakistan er bildet ganske annerledes. Synligheten av religiøse plagg er mye større, også blant barn. Denne utviklingen gjelder ikke bare kvinner. Også hos menn kan man se tegn på denne utviklingen. Utviklingen i land som Iran og Afghanistan har vært enda mer dramatisk. Både Iran og Afghanistan, da spesielt Kabul, var liberale steder hvor det ikke var uvanlig å se damer bruke vestlige klær før endringene på 80-tallet. I Iran er det nå påbudt for kvinner å dekke til hodet, mens i Afghanistan er burka normalen.

Utviklingen

Min foreldregenerasjon vokste opp på 60- og 70-tallet med en bølge av liberalisme og optimisme. De kan fortelle at det ikke var så farlig hva man hadde på seg. Folk brydde seg liksom i mindre grad. I flere muslimske land både kunne og ville kvinner utfolde seg i større grad enn i dag. Hva denne liberalismen kom av, er for meg usikkert.

Det som derimot er sikkert er at denne liberalismen ble reversert de siste tiårene. Ikke bare i muslimske land, men også i vestlige land som Norge. Man skal ikke mange årene tilbake før bruken av religiøse plagg blant barn og unge muslimske jenter i skolealder i Norge var liten eller ikke-eksisterende. Dette bildet er ganske annerledes nå.

Nylig kom jeg over et sitat av førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Berit S. Thorbjørnsrud på forskning.no, som oppsummerer denne utviklingen godt: Et økende antall unge norske kvinner begynner med hijab selv om deres mødre kanskje aldri har dekket til hodet. Det er akkurat slik jeg opplever utviklingen også.

Økende fokus på religion

Årsakene til utviklingen kan være mange. Jeg opplever at fremveksten av høyrepopulisme på den ene siden, og radikalisering på den andre siden, godt hjulpet av sosiale medier, har medført et hardere debattklima og polarisering. I mine øyne har ytterpunktene kapret debatten. Det virker som om det er et poeng for å  spissformulere seg mest mulig. Dette har i mine øyne gitt et økende fokus og dreining mot religion hos enkelte muslimer. Med økende dreining mot religion har man gjerne et behov for å definere eller markere seg selv – kanskje på andre måter enn det foreldrene gjorde.

I mine øyne har ytterpunktene kapret debatten

Man må gjerne diskutere bruken av religiøse plagg, men da må det gjøres på en mer nyansert måte dersom man faktisk er opptatt av å finne svar og skape dialog.

Skrevet av
More from Anam Javaid

Speilvendt rasisme

Rasisme blant sine egne.
Les mer