Muslimske jenters kamp mot to kulturer

Illustratør: Sahar Palani

Det er mange muslimske jenter som må leve med én religion og to kulturer. Det er en stor utfordring. Vi har andre leveregler som gjør det komplisert for oss å tilpasse til det norske samfunnet.

Ikke like fri som du tror

Til tross for at Norge er demokratisk og fritt, er det ikke alltid at vi muslimske kvinner føler denne friheten. Å leve opp til alle forventningene og levereglene som Islam forkynner er vanskelig. Ikke at det er vanskelig å bo i et annerledes land enn opprinnelseslandet, men det er vanskelig når du har andre leveregler enn flertallet i det samfunnet.

Gjennom oppveksten min er det tre ting foreldrene mine har løftet fram som spesielt viktige for meg å huske på:
1. Det er viktig at jeg ikke glemmer hvor jeg er fra, nemlig Irak.
2. Så lenge jeg bor under deres tak og er ugift, så må jeg leve etter deres regler.
3 Jeg er muslim, og har derfor visse rettesnorer jeg må leve etter.

Mine privilegier er ikke det samme som dine

Ettersom jeg ble eldre ble jeg mer glad i å henge med venninnene mine. De pleide ofte å dra på kino og overnatte hos hverandre. Ikke jeg. Jeg fant alltid på unnskyldninger for at jeg ikke kunne, for eksempel at vi skulle få gjester hjemme. Dette gjorde jeg for å unngå å fortelle dem sannheten jeg fikk ikke lov til å være med dem sent på kvelden. 

«Det er bare slik det er for oss», sa mor alltid da jeg spurte.

I russetiden valgte jeg å være vandreruss for å bli sosialt akseptert på begge sider, uten å skape komplikasjoner: Det vil si å ikke feste, men gå med russebuksa. Dette er tilpasninger som kan være mentalt utmattende. Det er ikke lett når vennene mine vet jeg at jeg ikke får lov til å dra, men maser likevel; hvorfor jeg ikke får lov?

Når kultur påvirker deg som person

Foreldrene er redd for at barna deres skal glemme sin egen kultur ved å bli påvirket av det de anser som dårlige sider ved norske samfunnet. Jeg vokste opp med å lære og snakke norsk og kurdisk samtidig. Det er utfordrende når man ender opp med en følelse av å ikke mestre noen av språkene. Når jeg snakker med et familiemedlem har jeg en tendens til å blande kurdiske og norske ord. Dette liker ikke foreldrene mine og ender opp med å kjefte på meg.

Når man bor i Norge forventes det at jeg skal kunne tilpasse meg til norsk kultur, mens foreldrene mine forventer at jeg skal leve i tråd med det kurdiske kulturen. Når sosialiseringen med mine norske venner forsvinner som en konsekvens av strenge foreldre, blir selve tilpasningen både vanskelig og utfordrende. Jeg spør meg selv ofte; hvordan kan jeg passe inn i det norske samfunnet uten å få muligheten til å oppleve den fullt ut?

Setter kultur foran religion

I islam skal kvinner og menn være likestilte. Muslimske foreldre er ofte ekstra forsiktige og overbeskyttende ovenfor jenter. Historisk har muslimer fokusert mer på selve kulturen enn religionen. I mange kulturer er menn og kvinner dessverre ikke likestilte, noe som resulterer i at en gutt har større frihet enn en kvinne. For eksempel skal en kvinne være jomfru før hun gifter seg. Dette er ikke like viktig for menn. Etter min mening er dette selvmotsigende. Mange har fokus på å være gode muslimer, men setter likevel kultur foran religion. I årevis så jeg brødrene mine henge med venner mens jeg var hjemme med unntak av bursdager, og spesielle anledninger. Begrunnelsen jeg fikk var

«Du er ikke en gutt, du er ei jente. Hva skal du gjøre om en mann voldtar deg?»

Jeg vokser fortsatt

Det er ikke lett når vennene dine presser deg til å ta valg der du kommer i strid med foreldrene dine, og du blir fristet fordi du vil være sosial. Det er så mange unge muslimske kvinner, inkludert meg som ønsker en enklere livssituasjon i Norge. Jeg har sett at mange kvinner har stått i mot og satt deres behov foran foreldrenes. Men ikke alle vil eller tør å ta slike valg.

Det er viktig at du står opp for deg selv og skaper muligheter som gjør livet enklere. Ikke la forvirringene mellom kulturer komme i veien for hva du selv ønsker. Selvfølgelig skal du respektere foreldrene dine og det norske samfunnet. Det er ikke lett for andre å forstå. Det kan hende at foreldrene dine ikke er enige med deg i begynnelsen, men når du viser hvor godt valget er for deg, så kommer de til å se at du gikk riktig vei.

Jeg er kanskje en av de heldige. Gjennom tid lærte foreldrene mine å stole mer på meg. Jeg fant en balanse. Men det betyr ikke at frykten deres har forsvunnet.

Skrevet av
More from Sahar Palani

Muslimske jenters kamp mot to kulturer

Det er mange muslimske jenter som må leve med én religion og...
Les mer