Maskinene kommer!

Foto: Christopher Kjølberg

Det er en slags elektrisitet i luften, tegnene er klare. Maskinene kommer! Ja, det  har begynt. 24 timers butikker og automatiserte varehus. Profeten Cameron hadde rett. Vel, nesten. Menneskene vil ikke bli terminert i en krig, men i en mangel på jobber.  Det ser trolig mørkt ut, men det finnes håp. Vår frelser John Connor skal ansette? Nei min venn, jeg snakker om borgerlønn! (Cue music: T2 Judgement Day theme)

Borger-hva-for-no? Det finnes flere versjoner når det gjelder ideen om borgerlønn, men grunnideen er at man vil motta en basislønn fra staten. Som en slags stønad, en trygd for folk som ikke får jobb pga. maskiner? Vel, nei, ikke akkurat. En versjon er at alle borgere, både de med og de uten jobb, vil motta en grunnlønn. Så hvis man har lønnet arbeid fra før, så vil borgerlønnen komme i tillegg.

Med alle borgere, vil det si at det begynner fra man er født? Det er  noen som mener at det bør starte det året man blir myndig, det vil si 18 år. Mens andre har foreslått at hvor mye man får utbetalt, skal bestemmes av alderen. Så du begynner å få litt når du er født og så vil det øke gradvis til en viss alder, hvor du fra da av vil få en fast sum. Så staten betaler ukepengene dine i stedet for foreldrene? Så og si ja.

Borgerlønn: for alle eller noen?

Men hvis alle får borgerlønn uavhengig om man har jobb, vil  ikke det føre til økt forskjeller på fattige og rike? The rich gets richer and the poor stays the same. Dette er noe av kritikken mot borgerlønn. Et forslag er negativ inntektsskatt. Basically som Civita beskriver det: Hvis man befinner seg under et gitt inntektsnivå, betaler man ikke skatt, men isteden får man kompensert mellomlegget mellom det man tjener og det gitte inntektsnivået. Det betyr at man under det fastsatte nivået får utbetalt penger av staten opp til det nivået som er fastsatt. Jo lavere inntekt man har, jo mer får man kompensert.

Men hva hvis man har null inntekt? Da får du opp til det fastsatte nivået. Men da er det ikke noe poeng å få seg en jobb hvor man ikke tjener over det fastsatte nivået. Hvis denne automatiseringsrevolusjonen går i den retningen jeg tror, så vil de gjenværende jobbene måtte betale over det fastsatte nivået. Så det du sier er at automatiseringen vil nulle ut negativ inntektsskatt?

En av hovedkritikkene mot borgerlønn er at det vil fjerne incentivet for å søke jobb og når færre jobber, så vil verdiskapningen gå ned. Det kan hende jeg har litt for mye tro på maskinene, men hovedgrunnen til den økte automatiseringen er at den er mer effektiv og skaper mer verdier enn menneskelige ansatte. Hvis vi går tilbake til Civita, så beskriver de: En minimumsinntekt som på ulike måter kan behovsprøves eller hvor det følger med plikter. Dette vil i praksis gjerne innebære ulike former for harmonisering av velferdsytelser, fulgt av bestemmelser for hvem som kan motta.   

Not the Marx Way

Det er godt mulig jeg er helt på bærtur, men mitt forslag baserer seg på det dette. Tanken er en ikke-universiell borgerlønn, i tillegg til allerede eksisterende velferdsytelser. Det vil si at det er kun for de som er aktiv enten i akademia, sport eller i frivillige foreninger, og ikke er ansatt. Jo mer aktiv man, jo mer får man. Systemet jeg foreslår er basert på åtte nivåer:

Nivå 1-3: Jo flere foreninger du er aktiv i, desto høyere borgerlønn, med en cap på tre. Du kan være aktiv i flere foreninger, men du vil ikke få høyere lønn. Alternativt kan man velge å studere, hvor man da vil være på nivå 3. Men hvis det skulle bli så få yrker, som du spår, vil det ikke da også bli færre studier? Flere av studiene vil være rettet mot spesifikke yrker, men å studere er handler ikke kun om å få seg en jobb. Jeg vil påstå at kunnskap er i seg selv et gode, uavhengig av praktisk nytteverdi. Det er som Platon skriver i boken Staten, hvor i Sokrates beskrivelse av den perfekte by mener at det er meningsløst å bekymre seg for spesifikke lover, som for eksempel kontrakter, siden riktig utdanning sikrer lovlig oppførsel.

Nivå 4: De som har lederverv i frivillige foreninger og personer som har oppnådd en bachelorgrad.

Toppen av pyramiden

Nivå 5: De som har utdannet seg seg til å jobbe innen offentlig tjeneste f.eks politi, sykepleiere, lærere osv. Men, hvis de er ansatte av staten får de borgerlønn eller vanlig lønn? Hmm, ikke sikker. Men uansett så befinner de som har mastergrad seg også på dette nivået. De som ønsker å ta en master må ha et viss snitt fra bachelorgraden. Har man ikke kan man ta hele eller deler av bachelorgraden på nytt til man får opp snittet. Så det vil være mulig å tilbringe resten av livet med å studere? Yes.

Nivå 6: Er de som jobber for det private. I følge min «spådom», så vil som nevnt det meste bli utført av maskiner. Det vil bli ansatt færre enn i det offentlige, og de som vil bli ansatt vil måtte ha høy utdannelse. Bedriften er da nødt til å gjøre disse jobbene mer attraktive enn de offentlige, samtidig som de konkurrerer med hverandre. 

Nivå 7: Lederstilling i det offentlige og personer med doktorgrad. Som ved en master, så må man ha et viss snitt for å kunne ta en doktorgrad.

Nivå 8: Lederstillinger i det private, personer som Røkke, Reitan, Thon osv. 

Og det økonomiske systemet vil være slik: Staten betaler borgerne, borgerne kjøper varer fra bedrifter, bedrifter betaler skatt til staten. The circle of post-work society. En interessant tanke, men som med byen til Sokrates: Trolig ikke mulig å gjennomføre i praksis, men kanskje ideene kan føre til noe?

Mer info: https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-borgerlonn

https://en.wikipedia.org/wiki/Technological_unemployment 

https://www.drdouggreen.com/2018/16-jobs-that-will-disappear-in-the-next-20-years-due-to-artificial-intelligence-from-alux-com/ 

More from Christopher Kjølberg

Endre Verden

Vi er unge og vi har en plikt, en plikt om å...
Les mer