KLAGEPLAGEN

Illustrasjon: Jefen Nilsen
Illustrasjon: Jefen Nilsen

Det er kaldt hver vinter, sjefen din er ikke ute etter å ta deg og kjæresten din oppleves som masete fordi hun antageligvis er den som legger energi i forholdet. Så slutt å klag!

Hverdagen blir fylt opp til randen av klaging før det sklir elegant over i smalltalk. Hvor kommer dette behovet for å klage? Var bartenderen virkelig så frekk? Var det virkelig bussjåføren sin feil at du holdt på å bli påkjørt? Mest sannsynlig IKKE.

Glad i å klage

Vi nordmenn er ikke bare glad i gratis ting, taxfree, harryturer og møte andre nordmenn i Syden. Vi er nemlig ekstremt glad i å klage. Og det virker som om vi ikke er helt klar over det.

Vi ser på debatter på tv og klager over hvor teit den ene debattanten er, hytter med nevene innenfor våre fire vegger om hvor til helvete samfunnet går uten at vi egentlig gjør noe med saken. Vi trenger bare en liten følelse av at vi holder oss oppdatert, klage litt over ditt og datt og ferdig. Jobben gjort!

Det er blitt en del av vår rolle i hverdagen.

Individualistisk samfunn

Dette er på ingen måte et nytt fenomen, men tar en ny retning. Samholdet sosialt i etterkrigstiden var annerledes enn slik vi har det i dag. Vi har blitt et mer individualistisk samfunn hvor vi kjenner mer på sosiale behov enn før. Også i mye større grad et jag etter anerkjennelse og selvrealisering.

Det har blitt mer “meg og mitt”, så derav dette behovet for å klage på ting som skjer i livene våre. Og det er ikke bare slitsomt for andre og smittsomt.

Hva kan gjøres?

Disse klagene jeg ironisk klager på selv er ikke gigantiske, men de er veldig synlige når man først snubler over dem. Ting som kan gjøres er for eksempel å være mer kritisk når man hører andre klage. Ikke kjøp klagen uten å tenke litt på hva som egentlig klages på. Da unngår du også at du selv bli en person som klager mye. Still deg selv spørsmålet «er det verdt å klage på?» og hvis svaret er ja, så kjør på. Fenomenet klaging er tross alt en del av hvem vi er, så noe klaging hører hjemme. Men når er det ikke verdt å klage på, men klager likevel er det gjennomskurbart og dessverre smittsomt. Enten begynner de i selskapet å klage som alle andre rundt seg eller så ender man opp med å bli “den som klager hele tiden” i gjengen.

Ikke bli han som sitter i tøfler som klager på samfunnet og sier at “Alt går til helvete, jo..” uten at du selv faktisk gjør noe med saken.

Og er det kaldt ute? Kle på deg!

Små klager, små grep

Samtidig som jeg klager på klaging og fraråder å bli “den som klager hele tiden”, må egen innsats i samfunnet også vurderes. Noe alle forhåpentligvis gjør. Samfunnet forandrer seg og nye ting å klage på dukker opp. Så lenge små klager krever små grep, så er jeg ikke bekymret. Bare foreløpig litt klagete. 

Skrevet av
More from Anders Wenger

Det positive i det negative

Verden er et stort sted med alt for mange mennesker med altfor...
Les mer