Ja til kvinnedag!

Foto: Linda Andersen

Trenger vi kvinnedagen? Hvorfor er det så viktig for noen å ha en dag i året til å markere kvinnekamp og kvinners rettigheter?

Ettersom ca. halve verdens befolkning definerer seg som kvinner, er det trist å tenke på hvor undertrykt og underrepresentert kvinner fortsatt er i samfunnet. Da Hillary Clinton stilte som presidentkandidat i USA ved forrige valg, ble det historisk. Ingen kvinner har tidligere hatt reell mulighet til å få dette vervet. I næringslivet er det minimalt med kvinnelige ledere, til tross for at dette ikke burde være tilfelle.

Riktignok har kvinnesaken kommet langt i Vesten, og man kan argumentere at det er lite arbeid som gjenstår for full likestilling her. Kvinner har stemmerett, lik mulighet for utdannelse, og gode rettigheter i arbeidsmarkedet. Men det er fremdeles land i verden hvor det å bli født som kvinne er en tragedie, og i verste fall dødelig. I Saudi-Arabia er kvinner ansett som annenrangs borgere og kan ikke engang kjøre bil selv, uten mannlig følge. Det finnes steder hvor man velger å abortere bort jentefostre fordi det å oppdra piker er en byrde. Å ha en internasjonal kvinnedag for å minne om arbeidet som fremdeles gjenstår er viktig. Dagen muliggjør å skape blest om viktige kvinnesaker som gjelder hele verden.

Å gjøre feminisme og kvinnekamp til et skjellsord viser hvor lett det er å få temaet til å spore av og hindre saklig debatt.

Det er også viktig å bli minnet på hvor langt vi har kommet. Det er ikke er så lenge siden suffragetter (stemmerettsbevegelsen i Storbritannia fra starten av 1900-tallet) ble fengslet fordi de ønsket at kvinner kunne stemme på lik linje som menn. Likevel finnes det kvinner i dag som ikke vil kalle seg feminister, fordi de er redde for å settes i samme bås med såkalt ekstreme feminister, eller defineres som mannehatere. Å gjøre feminisme og kvinnekamp til et skjellsord viser hvor lett det er å få temaet til å spore av og hindre saklig debatt.

Paroler og kvinnemøter

Selvfølgelig er det også mange utfordringer som er knyttet til å være mann i dagens samfunn, de færreste vil benekte det. For eksempel er det problematisk at menn lett taper i barnefordelingssaker. Ikke bare for menn, men også for kvinner. At et kjønn regnes som bedre omsorgspersoner er en gammeldags og stereotyp holdning.

Feminisme betyr i praksis å ønske like rettigheter for alle kjønn. Dette burde være enkelt å støtte.

Dessuten kan menn også være feminister, og har rett til å uttale seg. Feminisme betyr i praksis å ønske like rettigheter for alle kjønn. Dette burde være enkelt å støtte. Derfor kan det framstå som både underlig og ekskluderende at menn ikke har stemmerett på enkelte av landets parolemøter for 8. mars-toget. Hvorvidt det er en 100 % korrekt avgjørelse er vanskelig å gi et entydig svar på.

En årsak kan nok være hersketeknikker, som ble definert av Berit Ås allerede på 70-tallet. De er fremdeles et stort problem, og påvirker kvinner i større grad enn menn. Saker som overgrep, sexisme og jobbkonflikter er vanskelig å ta opp. “Det var bare en spøk, ha litt humor” er en ikke uvanlig replikk. Holdninger om at man ikke skal klage over egne opplevelser her til lands, fordi noen har det verre er dessverre høyst levende, og er en måte å gi folk munnbind. Men det går an å ha flere tanker i hodet samtidig. Og selv om eksemplene fra Saudi-Arabia og India er viktige, er diskusjoner rundt for eksempel kvinneyrker, likelønn og mangel på kvinner i lederstillinger noe vi må ta.

det finnes fora hvor kvinner kan ta opp problemer de møter på egne premisser og uten at de blir dømt for meningene sine

Ja til kvinnedag og ja til likestilling

Selvfølgelig bruker ikke alle menn hersketeknikker, og alle vil ikke stemme ned viktige saker som kommer opp på parolemøter. Men erfaringer viser at noen kvinner er ukomfortable med å diskutere fritt hvis de tror at de ikke vil bli tatt seriøst. Det er derfor et poeng at det finnes fora hvor kvinner kan ta opp problemer på egne premisser og uten at de blir dømt for meningene sine. Utfra et slikt perspektiv kan det være fornuftig å ha parolemøter hvor kun kvinner kan stemme. Ikke for å skape et kjønnsskille, men for å sikre trygghet til å ta opp problemer. Kvinners opplevelser, kvinners stemmer.

Ja, menn har lov til å uttale seg. Både om kvinnesaker, sine saker og likestillingsdebatten. Menn kjenner på kroppspress, sexisme og urealistiske kjønnsnormer. Disse sakene kan og bør diskuteres, men ikke bare på 8. mars. Likestillingen handler ikke om oss og dem, men oss alle. Men 8. mars handler først og fremst om kvinner. Dette er kvinnedagen, og er opprettet for å bedre kvinners rettigheter verden over. Så lenge det finnes områder i samfunnet der kvinner ikke har samme rettigheter som menn, skal kvinnedagen eksistere slik den er. Ikke fordi kvinner er mer verdt enn menn, men for at vi skal få et bedre og mer likestilt samfunn!

More from Jenny Kaikumo Jacobsen

Ja til kvinnedag!

Trenger vi kvinnedagen? Hvorfor er det så viktig for noen å ha...
Les mer