Hvorfor ruser unge seg?

Foto: Frida Kikut

Ungdom som ruser seg i dag har en gang hatt en annen plan for fremtiden. Hvorfor ruser de seg og hva skjer etter rusbehandlingen? Jeg tok en prat med en som jobber med rusavhengige ungdom og en ungdom som står midt oppi det.

Mamma, pappa, lillesøster og jeg er i familieterapi på helgetur til Hamar. Vi er ikke her for å skue Hamars spektakulære stupetårn. Vi er her som pårørende for rusmisbruk. Dagen begynner med en sang av Bjørn Eidsvåg og et dikt. Jeg spør hvorfor, og får til svar at dette er for å sette i gang prosesser. Jeg ser at noen gråter mens andre ler. Hvorfor ruser unge mennesker seg i dag?

Veien mellom liv og død
Jeg har en lillesøster som heter Frida. Hun er  rusavhengig. Dette gjorde at vi, en helt vanlig familie måtte reise i terapi en helg sammen med minstejenta. Frida sier hun ble rusavhengig første gangen hun prøvde dop da hun var 16 år.  I dag er hun 21 år og er i behandling på Fossum Kollektivet og vært her i 4 uker. Hva får en 16 år gammel jente til å ruse seg?

Ord som tilgjengelighet og tilhørighet blir nevnt når jeg spør lillesøsteren min om dette. Det å passe inn et sted. Mange unge sliter psykisk og har lett for å flykte til rus for å få en pause fra livet. Gjennom en dramatisk bilulykke forstod Frida at veien mellom liv og død ikke var lang og hun måtte ta grep i livet. Etter å kjent frykten i hjertet tok hun kontakt med en rus-konsulent og psykolog. Etter mange samtaler med disse fant de ut at Fossum Kollektivet var rette plassen for henne.

Veien fra rusavhengighet til rollen som rådgiver
Svein Furnes jobber i familie-teamet på Fossum Kollektivet og er en av dem som tar imot ungdom som Frida og følger de opp under behandlingen. Han har også egen praksis i Oslo hvor han jobber mye med pårørende til rusavhengige, samt voksne som har vokst opp i hjem med rusproblem eller andre usunne familiemønster. Furnes har selv kjent på kroppen hvordan ungdommen på avdelingen har det. Han har  slitt med rusavhengighet og drakk mye. Sommeren 1986 fikk han en telefon fra sin søster som fortalte ham at grensen nå var nådd. 3 uker etter søkte han behandling og har i dag vært rusfri i 30 år. Svein er en lang, blid og morsom mann på 66 år.

-Ved å jobbe med ungdommene hjelper vi dem til å håndtere og eie sitt eget problem. Dette gjør vi blant annet gjennom gruppeterapi, kunnskapsformidling, ansvarliggjøring og bruk av selvhjelpsgrupper. Vi hjelper ungdommene til skolegang, arbeidstrening, bo-trening og økonomi. I tillegg går mange i individuell terapi hos psykolog, psykiater og traumeterapeut. Dette er bra tenker jeg. Det er håp. En ung i rus stopper livet sitt fra dagen de ruser seg og må starte derfra igjen i behandling. Det blir som å ikke følge kalenderen så lenge man ruser seg. De stopper å lære hvordan man  utvikler seg.

Svein sier videre «Ved å få hjelp fikk jeg mye kunnskap og innsikt om avhengighet som var nyttig og viktig. For det andre fikk jeg et språk til å sette ord på alt det vonde og vanskelige jeg gikk å bar på innvendig, og det var for meg enda viktigere. Dette at jeg hadde edru alkoholikere som rådgivere var også viktig for meg.  Jeg fikk lyst til å bli som dem»

Ingen klare svar på ‘hvorfor’
Jeg spør han om hva som er årsaken til at unge ruser seg i dag og hvorfor de havner i et rusmiljø. Han syntes spørsmålene er vanskelig å svare på og at det ikke er lett å gi et kort svar. Han mener at unge i dag ruser seg av mange årsaker. Den vanligste grunnen til at man begynner er at man har venner som bruker rusmidler.  Vanskeligere er det å svare på hvorfor noen blir avhengige mens andre ikke blir det. Det handler ofte om mange ulike årsaker, som genetikk, personlig sårbarhet, mobbing, for å nevne noen faktorer.

Vi er så sårbare når vi er ungdommer

Et ord som treffer meg her er personlig sårbarhet. Vi er så sårbare når vi er ungdommer, og som om ikke puberteten er nok, burde ikke rus være enda et vanskelig slit vi skal måtte håndtere. Så hva er utfordringene til de unge som allerede er tatt av rusen ? Svein svarer at utfordringen kan være mange; tilpasse seg et «normalt liv». Skaffe seg utdannelse, jobb, bosted, nye venner og ikke minst et samfunn hvor det blir forventet at alle skal drikke alkohol, men ingen skal ha noe problem med det.

Hva var din største utfordring, spurte jeg Svein. Han svarer kort: -Bearbeide gamle traumer, og følelsen av å aldri være bra nok.

Egen erfaring til å hjelpe andre
Så hva drømte Svein om når han var liten? Det er vanskelig å svare på og litt trist, skriver han. Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen drømmer om hva jeg skulle bli. Men jeg opplever i dag å ha et arbeid som kjennes meningsfullt og er med på å gjøre en forskjell. Jeg kjenner hjertet banke ekstra hardt for at utfordringen til en mann på 66 år er å bearbeide følelsen med å ikke være bra nok når han gjør en stor forskjell for mange.

I dag er Frida godt i gang med skolen igjen og får hjelp i behandling til å holde seg rusfri. Hun drømmer nå om å kunne hjelpe andre unge som har havnet i et rusmiljø og gjøre en forskjell slik at unge kan velge en annen vei enn henne. Hun ønsker seg et normalt liv med egen familie men først må hun vinne over rusavhengigheten.

Jeg spurte lillesøsteren min om hva hun drømte om å bli når hun ble stor.

Hun ville bli politi.

 

More from Tina Kikut

Kaffekrisen

Hva skal få meg opp om morgenen?
Les mer