«Hvordan har dere sex?»

Når man møter et menneske som definerer seg som bifil, hender det at man tillater seg å stille vedkommende spørsmål man ellers aldri ville stilt en heteroseksuell person. Plutselig forsøker man å kategorisere et annet menneskes seksuelle legning og bryter samtidig privatlivets fred uten at vi kanskje innser det selv.

Jenny Kaikumo Jacobsen definerer seg selv som bifil og panfil. I en kort begrepsavklaring kan vi si at man som bifil blir forelsket i- eller tiltrukket av mer enn ett kjønn. Begrepet legger videre til grunne for en todeling av kjønn og flere ønsker å kalle seg panfil. Panfil anerkjenner at det finnes et mangfold av kjønn som ikke nødvendigvis bare må deles inn i de to kategoriene mann og kvinne. Jenny deler her sine egne opplevelser med å bli kategorisert av andre mennesker, og om dette temaet i det hele tatt oppleves som et problem for henne.

Fordommer

– Når det gjelder familien så er de veldig kule angående sånne ting. Jeg har aldri følt at jeg har måttet ‘komme ut’ til familien. Jeg vet at uansett hvem jeg tar med hjem så er det samme sak for dem så lenge det er et anstendig og godt menneske. Nære venner har stort sett ikke vært noe problem. Jeg pleier å definere meg selv som bifil fordi de fleste ikke vet hva panfil er. Noen er også strenge på skillet mellom bifil og panfil, men for meg er ikke det så viktig. Jeg har opplevd lesbiske som sier at de ikke kan være sammen med folk som er panfile eller bifile fordi de har en ide om at den gruppen er mer utro. Det handler nok mer om usikkerhet slik jeg ser det, kanskje de har opplevd at partneren har vært utro med motsatt kjønn. Uansett synes jeg det er en kommentar om bifile som skulle være unødvendig å slenge i ansiktet på folk. En utro tulling er en utro tulling, uansett av hvem du tiltrekkes av. Jeg vil heller beskrive det som fordommer. Folk sier ofte ‘Å, så heldig du er. Du har jo flere å velge mellom’. Men jeg har ikke akkurat hatt enormt med tilbud, og mine heterofile venner har mer sex enn meg, så det stemmer ikke i mitt tilfelle, haha. For min del handler det jo om følelsene. Jeg utvikler ikke følelser for folk veldig raskt. Personlighet er triggerfaktoren hos meg. Og da må jeg bli kjent med mennesker.

Jeg har opplevd lesbiske som sier at de ikke kan være sammen med folk som er panfile eller bifile fordi de har en ide om at den gruppen er mer utro.

Definisjon av sex

-I forhold til kategorisering er det gjerne et spørsmål jeg får – ikke veldig ofte, men av og til. Spørsmålet om ‘Men hva foretrekker du? Hvis du kan velge, hva vil du helst ha?’. I de tilfellene føler jeg at folk ikke forstår. Man faller for den man faller for. Kjønnsorganene er ikke relevant for det. Det andre spørsmålet er ‘Men hvordan har dere jenter sex? Hvordan gjør dere det?’ Når jeg følger opp spørsmålet og prøver å forstå hva de mener med sex, så viser det seg at de er veldig fokusert på penetrering. Sex er penetrering, og alt det andre er bare roting. Hvis man bare fingrer eller slikker hverandre er det bare roting, og ikke sex. Da tenker man ikke på at sex er hva du selv definerer som sex, og det er en veldig intim greie, det behøver ikke å være ‘pikken i vagina’, haha, jeg bruker mye fingre for å illustrere her, men glemmer at det kun er lydopptaker.

Man faller for den man faller for. Kjønnsorganene er ikke relevant for det.

At folk allikevel tråkker i salaten med spørsmålene de stiller fra tid til annen, er ikke noe Jenny tar spesielt tungt.

-Jeg tenker bare: for guds skyld er det så veldig viktig? Jeg spør ikke folk hvordan de har sex. Du kan gjerne fortelle meg det, men jeg forventer ikke at du forteller det. Jeg forstår ikke den nysgjerrigheten. Jeg har for eksempel aldri blitt spurt om dette når jeg har vært i et heterofil forhold. Kun når jeg har vært sammen med kvinner. Når det ble slutt med min siste kjæreste som var en mann og jeg begynte å date jenter senere, så kunne folk være overrasket over at jeg fortsatt var bifil. Som om det hadde ‘gått over’.

Praktisk kategorisering

Kategorisering kan i disse tilfellene virke bisarre og nesten urettferdig. Gestaltterapaut Vikram Kolmannskog, som blant annet har skrevet boken Den tomme stolen, Fortellinger fra gestaltterapi, minner oss allikevel på funksjonen som ligger bak vår evne og vårt behov for å kategorisere.

– Behovet for kategorisering er der helt fra vi blir født. Det har for eksempel vært undersøkelser med bare noen måneder gamle babyer som klarer å skille mellom hunder og katter. Det er et iboende og viktig behov og det er viktig å anerkjenne det, for hvis vi hele tiden skulle sett verden med nye øyne så ville det vært en helt fremmed verden hele tiden. Det ville være som å lande på en fremmed planet hvert eneste sekund. Ta bare stolene vi sitter på nå. Er det noe vi egentlig skulle spist, eller er det en bombe? Hva er en stol? Dette er kategorisering, at vi kan identifisere at det tilhører gruppen stol og vi vet hva vi skal gjøre med den. Vi skal sitte på den.

Samtidig belyser han problemet ved dette når vi beveger oss vekk fra materialistiske objekt.

-Kategorisering blir en klar utfordring når det gjelder mennesker. Her har det jo helt andre effekter. Det handler også om hvilke kategorier som er tilgjengelige. Vårt samfunn er fremdeles veldig heteronormativt, og man kan anta at bifile på den måten sliter mer fordi de faller mellom kategoriene heterofil og homofil. Bifil er ikke en så tydelig kategori som har blitt anerkjent. Før var jo ikke heterofili en kategori engang. Det bare var sånn. Alt annet var avvik. Nå er homofili en kategori som er legitim. Jeg tror at noen bifile kan slite her fordi at det ikke er en kategori på samme måten at den er anerkjent og legitim. Det handler også mye om kultur tror jeg – hvilke legitime kategoriseringer har vi tilgjengelig i vår kultur?

Vårt samfunn er fremdeles veldig heteronormativt, og man kan anta at bifile på den måten sliter mer fordi de faller mellom kategoriene heterofil og homofil.

Tenk deg om

Jenny synes de fleste hun møter hverken kategoriserer eller møter henne med særlige fordommer, men det er situasjoner hun gjerne kunne vært foruten.

-I hovedsak vil jeg si at det skeive miljøet er mer aksepterende, jeg føler at det heterofile miljøet stiller flere spørsmål. Blant lesbiske kan det også oppstå det jeg opplever som fordommer. De kan for eksempel skrive i forskjellige forum på nett at ‘jeg vil aldri være sammen med en bifil’. Den verste kommentaren jeg har fått noen gang var ‘Jeg kan ikke date sånne som deg. Bifile. Dere er så ustabile’. Men det var fra en person som ikke kjente meg, så sånn sett har jeg ikke opplevd noen ekle kommentarer som har såret veldig. Det er også viktig å påpeke at jeg tror disse holdningene kun finnes blant en minoritet av lesbiske. De fleste heterofile er ålreite i forhold til kategoriserende spørsmål, men det er noen som på død og liv må forhøre seg. Venner stiller gjerne spørsmål litt sånn ‘fordi vi er venner, så kan jeg spørre om dette’. Det opplever jeg for det meste som helt greit samtidig som det kommer an på spørsmålet. Ofte kan jeg oppleve å tenke at ‘her kunne du tenkt deg om’. For eksempel så gjør ikke nødvendigvis et forhold med en mann meg til heterofil. Jeg opplever ikke at nye folk jeg treffer stiller mange upassende spørsmål, og det er jo kjempebra. Jeg tror vår generasjon er mye mer avslappet når det kommer til dette. Går vi noen generasjoner over oss, finner vi de med mer merkbare problemer i forhold til å forstå. Antageligvis fordi de ikke kjenner så mange skeive. Foreldrene våre holdt legning mer eller mindre som en privat sak, og derfor kommer de gjerne med rare spørsmål og holdninger som ikke nødvendigvis er vondt ment. De forsøker bare å finne ut av og rydde ting på plass. For eksempel med spørsmål som ‘hvorfor går alle lesper kledd så guttete?’. Det er den gamle ideen om at homsegutter skal vippe på hoftene og håndleddene og lesbene skal være tøffe og korthåret.

Jeg opplever ikke at nye folk jeg treffer stiller mange upassende spørsmål, og det er jo kjempebra. Jeg tror vår generasjon er mye mer avslappet når det kommer til dette.

Polarisering av kjønn

Når det gjelder nettopp dette med kropp og klær, belyser Vikram et videre interessant poeng.

-Det kan åpne opp et rom for oss alle å innse at man kan ha flere forskjellige kvaliteter som ikke nødvendigvis må defineres som feminint eller maskulint. Det må ikke handle om kropp eller klær. Vi har alle komplementære kvaliteter som ikke ekskluderer hverandre, enten det er øyeblikk hvor man er omsorgsfull, eller øyeblikk hvor man hevder seg. Dette er spesielt to kvaliteter som personlighetspsykologi bruker for å beskrive typiske feminine og maskuline kvaliteter. På Rikshospitalet må du for eksempel spille på kjønnsstereotypiske kvaliteter for å komme gjennom med ønske om å endre kjønn. Det er rart at vi beholder disse stereotypiene i Norge. Å tillate mer av tilsynelatende motsatte kvaliteter, poler og motpoler, hele polariteter i seg selv kan være frigjørende for oss alle.

Dette er tanker Jenny også gjør seg, og hun mener det er viktig å ta et oppgjør med begrepene ‘feminin’ og ‘maskulin’.

-Det blir regnet som mer positivt å være en tøff jente enn en feminin mann. Jeg kan for eksempel gå i smoking uten at det er noe negativt. Jenter kan gå med bukser og skjorter. Veien til dress er mye kortere, mens det blir regnet som et svakhetstegn når menn blir såkalt feminine. Da blir de plutselig svake og ynkelige i manges øyne. De må ta seg sammen og ‘manne seg opp’. Det gjør vondt nederst i ryggraden min hver gang jeg tenker på det. Jeg fikk en kommentar en av de gangene jeg klippet håret kort, at ‘Oi, nå så du lesbisk ut!’. Jeg bare lo, for det er en typisk ting som folk kan si uten å tenke seg om. Man må nok allikevel være sikker på seg selv for å la slike kommentarer bare gå uten å bli såret eller sint. Men jeg vet at det ikke har noe med legningen min hvordan jeg har håret mitt. De som eventuelt har et kategoriseringsbehov i forhold til menneskers seksuelle legning trenger å slappe mer av. Folk er forskjellige og heterofile jenter kan være såkalt tøffe uten å være lesbiske og lesbiske jenter kan være feminine uten å være hetero. Folk er den personen de er komfortable med å være. Det er mange som føler seg presset inn i en kategori. Jeg har for eksempel brukt lang tid på å finne en klesstil som var min komfortable sone og ignorere alles forslag om hva de synes er finest på meg. Nå gir jeg mer blaffen og det er godt. Jeg vet ikke spesifikt hva en mann er, jeg vet ikke hva en kvinne er, men jeg vet hvem jeg er.

Foto: Marthe Aspelund
More from Marthe Aspelund

Når spiste du sist middag med hele familien?

Hyggelig med hele familien endelig samlet rundt bordet? For noen kan det...
Les mer