«Hvordan er skiføret?»

Photo by Polina Kirilenko on Unsplash
Photo by Polina Kirilenko on Unsplash

Hvem var det som bestemte at nordmenn var født med ski på beina? Hva med oss som ikke har et like romantisk forhold til snø, langrenn og anorakker?

Det er ikke mye som gjør deg så norsk som ski, solbrilleskille, Kvikk Lunsj og appelsin. Lange skiturer i marka med svindyrt utstyr og splitter nye langrennsbukser er selve definisjonen på vinteridyll. Og så har du meg, som helst skulle gått i hi hele vinteren. Dette er et hjertesukk fra alle oss som ikke er født med ski på bena.

Skiføret

Vinteren er allerede tung. Sola har forsvunnet, det er kaldt og snø, is og sludd fyller gatene. For å overleve vinteren har nordmannen funnet seg et lyspunkt i en idrett vi er best i. En erkenorsk tradisjon som vi dyrker som det beste i hele verden. Er du som meg og ikke er helt der, kan du raskt føle deg litt utenfor.

“Hvordan er skiføret da?” Jeg gir så faen i skiføret jeg, men jeg skal love deg jeg er glad det faktisk er ikke-eksisterende enda. Jeg er så lei. Søndager betyr ski, hytteturer med venner betyr ski og påske betyr ski. Til og med TV-kos betyr ski. Jeg slipper liksom ikke unna.

Ikke bare dårlig trent

Helt siden jeg var barn har jeg prøvd å unngå skiturer. Jeg liker ikke å gå på ski. Det er ikke gøy. Rett og slett fordi jeg ikke får det til. Nei, det er ikke bare fordi jeg er dårlig trent, det er jeg forsåvidt også, men jeg får ikke til å gå på ski. Jeg faller på flat mark, klarer ikke å bruke stavene riktig og ploger som en ku. Jeg burde kanskje kranglet mindre med pappa og faktisk øvd da jeg var yngre, men ski er jo utrolig kjedelig. Det er faktisk jævlig overvurdert.

Å mangle denne interessen og denne egenskapen har gjort at jeg flere ganger har følt meg litt utenfor. “Skal vi ikke leie en hytte å gå på ski en helg?”, “Hva med å låne ski og gå på tur i marka en dag?” Nei, jeg vil ikke det. “Men det er jo så koselig!” Nei, det er det ikke.

Et hjertesukk

Vi får ikke særlig lyst til å prøve heller når vi blir møtt med det “stakkars”-blikket dere erfarne skigåere ofte gir oss. Blikket som kanskje er ment som medlidenhet, men som føles som håning der vi prøve å skøyte, men gir opp og satser på staving i stedet. Eller det smilet dere prøver å drepe når vi ikke en gang klarer å få på oss skia. Det aller verste er vel den himlingen med øynene dere ikke klarer å dy dere for når vi ikke klarer å følge teten og dere må stoppe opp for å la oss ta dere igjen. For så å starte igjen med det samme vi når frem, og på den måten ta fra oss sjansen til å ta en liten pause.

Jeg er altså ikke født med ski på beina. Jeg vet også at jeg ikke er alene, og vi er lei av å føle oss utenfor og sett annerledes på. Ikke la være å invitere oss på hytteturer fordi dere vet vi ikke liker å gå på ski. Ikke gi oss dårlig samvittighet eller få oss til å føle oss late fordi vi ikke vil bli med ut og gå på skitur. Vi liker det ikke, og klarer ikke å se sammenhengen mellom ski og kos. Kan dere bare akseptere det og move on?

More from Inga Vinje Engvik

5 utesteder for deg under 23 i Oslo

Har du akkurat flyttet til hovedstaden og synes det er vanskelig å...
Les mer