Hvilken hånd velger du?

Foto: Anam Javaid

I løpet av det siste året har Europa virkelig fått kjenne på angsten og frykten som brer seg i og etter en terrorhendelse. Er vi nå på randen til å bli tunnelsynet alle sammen?

Frykt og angst

Det er på ingen måte sammenlignbart å ta enkelthendelser i vesten opp i mot det som skjer på daglig basis i Syria, men konsekvensene er mye av de samme. Destruktive verdensbilder som får enda mer fôr på benet og dette på bekostning av nestekjærlighet og medmennesket.

Dråper med gift

For hver gang det skjer et terroranslag er det en eller annen som tar det som en bekreftelse på verdensbildet sitt. Den radikale islamisten skylder på de vestlige verdiene og den høyreekstreme legger skylden på det ukjente. Man fôrer hverandre og det handler mer om retten til å være ideologisk enn evnen til å forstå. Som ved en skjult forgiftning med arsenikk i drikkevannet får man bittesmå doser over en lengre periode, og plutselig – så slår det til. Det hyppige behovet for eksponering og bekreftelse rår som spyfluer rundt et kadaver og man hevder deretter at problemet er svart på hvitt. Men hva i verden – bortsett fra det som er menneskapt – er det som egentlig er svart på hvitt?

Begrensningen vår

Man evner ikke lenger å se begrensningen i den menneskelige idé – den enorme trangen for å kategorisere ens eget perspektiv i kontekst og relasjon til omverdenen overstyrer derfor nestekjærligheten og medmennesket. Mennesket er blitt så farlig effektiv på å håndtere impulser og følelser at vi er i ferd til å bli kyniske alle sammen. Ta utgangspunkt i internett som har den evnen å binde verden sammen og opphøre landegrenser. Dette innebærer jo at man aldri før har stått hverandre nærmere, men allikevel oppstår det en ambivalens. Man blir i stedet mer bevisst på kulturforskjeller, ulike levesett og på denne måten forsterker man sin egen virkelighet ytterligere. Dette er forskjeller og ulikheter som vi tar med inn i våre hjem og det som i utgangspunktet er uskyldig underholdning kan bli hjørnesteinen til et nytt destruktivt verdensbilde.

Aksepter forskjellen

Man er på vei inn i en tid hvor aksept bør være det rådende kriteriet. Hvor samtykkelse, overensstemmelse og håp belager seg på evnen til å akseptere hverandre, og ikke hvorvidt vi er enige med hverandre. Nordavinden spør aldri trærne om det er greit at det blåser, den bare gjør det og deretter flagrer trærne fritt i vinden. På samme måte trengs det plass for at menneskets utfoldelse får være menneskets natur og ikke en politisk korrekt konstruksjon. At hat ytres er langt bedre enn at det gjøres. Hvorfor må vi på død og liv bli så lærd og hva tilsier at jeg er riktig person til å lære deg?

Skrevet av
More from Espen Moe

Hvilken hånd velger du?

I løpet av det siste året har Europa virkelig fått kjenne på...
Les mer