Hvilken generasjon tilhører du?

Noen av dere vokste opp med Disney Channel, mens andre måtte nøye seg med Disneytimen. Noen løp hjem etter skolen for å se H2O, mens andre ikke kunne vente med å se hva MacGyver klarte denne gangen. Mange av dere er på Facebook bare fordi læreren på ungdomsskolen lagde klassegruppe der, mens noen av dere fortsatt bruker Facebook aktivt, både for å holde dere oppdatert og for å kommunisere.

Her i Norge har vi ikke lagt merke til det store fokuset på de ulike generasjonen. I USA derimot er det både forsket mye på, og det er et tema i alt fra samfunnsproblem og popkultur. A3mags målgruppe består av to forskjellige generasjoner. Vet du hvilken du tilhører?

«Millennials» og GenZ

Skillet er ikke alltid like klart, men skal vi følge den amerikanske malen går skillet mellom Generasjon Y, ofte kalt millenniums-generasjonen og Generasjon Z et sted på midten av 1990-tallet. Generasjonsskifter har ofte en sammenheng med store, historiske begivenheter. Det er for eksempel forskjell på de som husker andre verdenskrig, og de som var lykkelig uvitende småbarn. Basert på den amerikanske tellingen er 11. september denne begivenheten for oss «millennials» og GenZ’ere.

Husker du hvor du var da tvillingtårnene i USA falt ned? Satt du lammet foran TV’n og fulgte med på terroren som rørte hele USA? Husker du det minuttet med stillhet dere hadde på skolen dagen etterpå, hvor forskrekkede lærere forgjeves prøvde å forklare hvorfor? Da tilhører du millenniums-generasjonen.

Du husker en barndom uten smarttelefon, du husker hustelefoner og kan telefonnummeret til Kykkelikokos utenat. Du husker lyden modemet lagde da du skulle koble til internett for å snakke med vennene dine på MSN etter skolen, og hvor sure foreldrene dine ble hvis du glemte slå det av. Du husker også millenniums-skiftet og hvor redde folk var for at alle PC’ene skulle slutte å fungere. Du er med andre ord født rundt 1980 og før 1996.

De digitalt innfødte

Generasjon Z kalles også ofte de digitalt innfødte fordi de er vokst opp med dagens teknologi rundt seg. Er du født fra 1996 og senere er du en GenZ’er. Sveiping, tæpping og skrolling ligger latent i fingrene. Du har gjort det helt siden du kunne holde smarttelefonen til foreldrene dine. Du eide en iPad før du kunne snakke ordentlig og har hatt tilgang til hele verden gjennom digitale enheter under hele skolegangen. Du har kanskje aldri åpnet et leksikon og synes CD’er virker utrolig tungvint.

Å vokse opp i en digital verden har også gjort deg oppmerksom på hvor lite privat den er. Du kjenner helt sikkert noen som kjenner noen, eller har selv opplevd å få bilder og kanskje usann informasjon om deg selv spredd på nettet. Du har vokst opp i en verden lagt opp til anonym mobbing, og hvor muligheten til å manipulere realiteten har økt i takt med presset om suksess og perfeksjonisme. I tillegg verdsetter du digitale vennskap og forhold som like ekte som andre, noe generasjoner før deg ikke forstår i like stor grad.

Og du husker kanskje ikke 11. september, men du har levd med konsekvensene av det hele livet. Flyplasser har for eksempel for deg alltid bestått av 100ml-forbud og kroppsscanning.

De generasjonene som ligner mest

En av grunnene til at det er vanskelig å skille mellom millenniums-generasjonen og generasjon Z er fordi det er så få forskjeller. Tilhører du millenniums-generasjonen er du for eksempel vant til å jobbe på to skjermer samtidig. Du ser enkelt på TV mens du sveiper på Tinder. Generasjon Z er enda mer utpreget multitaskere og er flinkere til å kommunisere på tvers av plattformer. Millenniums-generasjonen bruker først og fremst Instagram, og så Facebook, mens de tre viktigste sosiale mediene til generasjon Z er Snapchat, Instagram og YouTube. Generasjon Z kommuniserer også i høyere grad med bilder, videoer og lydklipp enn millenniums-generasjonen som fortsatt bruker mest tekst.

Begge generasjonene er likevel teknologisk anlagt og lærer fort. De tar også ofte del i samme popkulturelle fenomen som for eksempel meme-kultur.

Ifølge forskere ligger de mest interessante ulikhetene i hvordan de ulike generasjonene ser på livet og fremtiden. Millenniums-generasjonen ser på jobb og karriere som en livsstil og leter etter et større formål med jobben de gjør. Det venter også mer på å bli oppdaget enn den yngre generasjonen. «Millennials» setter i større grad pris på opplevelser og samler på erfaringer. Generasjon Z motiveres ifølge forskning mer av karrieresteg og lønnsøkninger og er mer villig til å jobbe for suksessen. Hvor millenniums-generasjonen er historisk godt utdannet, men kanskje uten særlig hensikt, ser generasjon Z etter andre utradisjonelle muligheter i stedet for utdanning.

Bortskjemte og skjøre

Vi hører ofte om at «det var bedre før». Ulikhetene mellom generasjonene kan gjøre det vanskelig å forstå hverandre. Millenniums-generasjonen er for eksempel vokst opp i økonomisk trygghet. De vet ikke hvordan det er å mangle noe primært. Når de sitter og sier at livet føles meningsløst og vanskelig blir de kalt bortskjemte. Depresjon og sosial angst øker blant unge i dagens samfunn og Generasjon Z har derfor også fått det mindre positive kallenavnet «Snøfnugg». Dette fordi eldre generasjoner mener de blir så lett krenket og er skjøre skapninger.

«Millennials» blir også ofte beskrevet som selvsentrerte, mens generasjon Z blir kategorisert som selvbevisste. Alle generasjoner er derimot formet slik de er på grunn av samfunnet og omstendighetene de er vokst opp i, og hvem er ansvarlig for det?

Fremtidsbevisst

Generasjon Z ser ut til å bli den mest åpne, aksepterende og kulturelt mangfoldige generasjonen i vår historie. De er også veldig fremtidsrettet og ser realistisk på fremtiden. De er heller ikke redd for å si ifra hvor de mener de eldre generasjonene har trådd feil. «Millennials» er mer fokusert på det som skjer her og nå, og er derfor også litt mer optimistisk enn generasjonen under.

Både millenniums-generasjonen og GenZ’erne er mer bevisst på hva de handler enn tidligere generasjoner. Med så mange valgmuligheter har flere begynt å tenke på mer enn bare pris. Vi er blitt mer opptatt av at varene skal være bærekraftig, autentisk og personlig. På grunn av at vi lever i en verden hvor kommunikasjon foregår raskt og enkelt, krever vi også at andre deler av hverdagen og samfunnet skal opp på samme nivå.

De to generasjonene dere lesere og vi i A3mag hører til har derfor mye mer makt enn vi kanskje tror. Markeder følger etterspørsel, og til sammen står vi for over halvparten av etterspørselen. Vi har derfor muligheten til å forme fremtiden slik vi vil.

More from Inga Vinje Engvik

5 utesteder for deg under 23 i Oslo

Har du akkurat flyttet til hovedstaden og synes det er vanskelig å...
Les mer