Hæ? Snakker du ikke norsk?

Språk er identitet. Språk er kommunikasjon. Språk er kultur. Språk er makt. Språk er morsomt. Språk er vanskelig.

Verdien av språk

Jeg lærte verdien av språk da jeg kom til Norge. Jeg hadde hele livet trodd at det var engelsk som gjaldt. Det var plutselig ikke godt nok. Nå skulle jeg lære meg  norsk hvis jeg skulle fungere og integrere meg i det norske samfunnet.

I Pakistan var jeg språkmektig. I Norge var jeg plutselig ikke det lenger.

Det sies at man verdsetter noe først når man har mistet det. Sånn var det med språk for meg også. I Pakistan, et land hvor omtrent halvparten av befolkning er analfabeter, var jeg en av de få prosentene av befolkningen som kunne engelsk flytende. I Pakistan var jeg språkmektig. I Norge var jeg plutselig ikke det lenger. I Norge var jeg en av de få prosentene som ikke kunne språket.

Personligheten forsvinner

Jeg vet at det eneste som vil hjelpe meg med norskkunnskapene er å snakke norsk. Samtidig er det vanskelig å komme ut av komfortsonen.

  • Er det så farlig om jeg snakker engelsk i stedet for norsk? Folk forstår jo engelsk!
  • Er det ikke litt flaut at uttalen og grammatikken min på norsk ikke er perfekt?

Det er ofte tanker som går igjen i hodet mitt hver gang valget står mellom norsk eller engelsk. Da er det enklest å ty til engelsk. Det er enklest å ta minste motstands vei. Man glemmer ofte i slike øyeblikk at det er motstand som gjør deg sterkere.

Det er ikke lett å vise sin personlighet hvis man ikke kan formulere seg godt. Det er frustrerende å ikke få sagt det man egentlig mener. Man tør ikke å være seg selv, hvertfall ikke helt.  

Disse tankene leder videre til identitetsspørsmål. Kan jeg føle meg norsk hvis jeg ikke kan språket perfekt? Har jeg rett til å føle meg norsk? Jeg deler jo de norske verdiene. Jeg deler tanken om et liberalt demokrati, likhet for loven og individets rettigheter. Jeg vil jo gjerne bidra til fellesskapet, bare jeg får en mulighet. Men er det nok med vilje?

Ingen språk – ingen status

Tilbudet om norskopplæring til voksne innvandrere er godt – opp til et visst punkt.  Ved endt norskopplæringskurs, står man som regel alene uten oppfølging. Norskopplæring i regi av kommunen er bra. All honnør til lærerne der. De står på og gjør sitt beste. Men denne opplæringen gjør deg ikke klar for arbeidslivet, noe mange får merke. Det finnes riktignok andre tilbud, men heller ikke disse gjør deg klar for arbeidslivet.

Arbeidsmarkedet i Norge er ganske todelt. Ett for de som kan språket og ett for de som ikke kan det så godt. Selvfølgelig finnes det unntak. Unntakene kan deles i to. Høyt utdannede spesialister innenfor visse bransjer, som får jobb selv uten gode norskkunnskaper. På den andre siden kan folk uten gode norskkunnskaper få jobb i lavstatusyrker, hvor språkkunnskap ikke alltid er så viktig.

De som faller i mellom, er gjerne folk som meg. Folk med god utdanning, men som ikke nødvendigvis er fagspesialister. Folk som kan og vil ha de “vanlige” jobbene, som det egentlig er mest av. Dessverre er mange av disse jobbene utelukket med mindre man snakker flytende og perfekt norsk.

Språk er avgjørende

Jeg er kanskje en av de heldige. I ca. en måned har jeg jobbet som journalist ved A3Mag.no og kombinert dette med en relevant praktikantstilling ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I løpet av denne korte tiden har jeg lært meg mer norsk enn jeg kanskje gjorde på hele norskkurset. Ikke fordi norskkurset var dårlig, men fordi man lærer så mye mer i en naturlig setting hvor det stilles krav og man må pushe seg selv.

Selv om jeg ikke snakker perfekt norsk, er jeg en av de som mener at språk er helt avgjørende for å kunne integrere seg i det norske samfunnet. Språk er viktig for å forstå hva som skjer rundt deg. Språk er helt avgjørende for å få bli integrert. Og ja, språk er helt avgjørende for å få jobb, enten vi liker det eller ikke.

Men norsk som arbeidsspråk kan man kun lære, ja, gjennom ARBEID!

Man kan lære mye på kurs, også grunnleggende språk. Men norsk som arbeidsspråk kan man kun lære, ja, gjennom ARBEID! Men hvordan få gode norskkunnskaper uten arbeid? Det er litt av en catch-22. Den som har svaret på dette paradokset skulle jeg gjerne likt å snakke med.

Skrevet av
More from Anam Javaid Les mer