Havets år

leo-roomets-_asfY_cHGNk-unsplash-1

Det dekker over 71% av jordklodens overflate, sysselsetter over 1 milliard mennesker, har en samlet årlig global markedsverdi av 1.3 trillioner dollar, og gir oss over halvparten av oksygenet vi puster. Samtidig dumpes mer enn 8 millioner tonn plast der hvert år, økosystemer er satt ute av spill og 2019 slo nok en gang varmerekorder. Havet er jordas viktigste organ og det er nå presset helt på grensen av hva det tåler. 
Året 2020 kan, og bør, bli et viktig år for havet. 

I 2015 satte FN 17 bærekraftsmål som skal nås innen 2030. Disse er kjent som SDG, Sustainable Development Goals. Mål nummer 14 er titulert “Livet i havet” og skal “bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling”. Flere av delmålene har deadline nå i 2020. For å oppnå dette må vi få bukt med overfiske og ulovlig fiske, stoppe dumping av plast i havet, regulere og bevare av internasjonale farvann, redusere forurensing, forsuring og oppvarming, samt utvikle et felles internasjonalt rammeverk for videre forskning på havets vel og ve. Det er derfor avgjørende at verdenssamfunnet og politikken får implementert håndfaste tiltak og regulasjoner som gir reell effekt, ikke bare på papiret. Disse tiltakene må også fungere i sosial virkelighet i en verden hvor havnæringen er særs nødvendig for underutviklede økonomier. Hvert enkelt individ, derimot, må reflektere et genuint ønske om å gjennomføre nevnte tiltak. Her er det ikke tanken som teller.

Krisesituasjon

Det er ingen tvil om at havets helse lider. Delfiner i fisketråler, likbleike korallrev, utmagrede og hjemløse isbjørner, forsuring, manet- og akkarinvasjoner og undersjøiske hetebølger – dette er tydelige tegn på at jordas mest vitale og uunnværlige ressurs er på randen av kollaps.

I følge en rapport fra Marine Pollution Bulletin koster plast-forurensning i havet 2.5 milliarder dollar årlig, og er en klar trussel for det biologiske mangfoldet i havet. Foruten plast som dreper, viser tallene at det er flere områder som må satses på for å redde havet vårt. Et undermål av SDG mål 14 er å øke andelen vernede områder til 10% innen 2020. Allikevel er det alarmerende at internasjonale farvann uten regulasjoner gjør opp nesten 61% av verdenshavet, men bare litt over 1% av de vernede områdene. Derfor blir det avgjørende at arbeidet for å verne havene våre ikke kun blir et arbeid på landsbasis, men heller et internasjonalt, globalt samarbeid.

Dette samarbeidet må også omfatte overfiske og ulovlig fiske, som er den største årsaken til utryddelse av arter i havet. En IPCC-rapport fra 2019 viser at mest sannsynlig er 20% av verdens fiske ulovlig. De katastrofale konsekvensene av dagens måte å drive fiskeindustri på rammer ikke kun den enkelte art, men hele økosystemer. Flere forskere antar at årsaken til den raskt økende bestanden av arter som akkar og maneter er blant annet ekstrem overfiske på andre arter som har disse på menyen. Disse artene får derfor formere seg uhemmet. Fjernes ett ledd av en kjede settes hele systemet ut av spill, og skaper ringeffekter som kan være ekstremt ødeleggende, også på land, for mennesker og natur.

En mindre omtalt men like alvorlig trussel mot havets helse er forsuring. Havet tar opp og lagrer CO2 fra atmosfæren. Selv om dette er en naturlig prosess har mengden CO2 økt betraktelig i takt med menneskelige aktiviteter, og havet må nå lagre enorme mengder for å holde klodens klima i balanse. På grunn av dette øker surhetsnivået i havet vårt. I følge Miljødirektoratet har surhetsnivået i havoverflaten økt med et gjennomsnitt på 26% på verdensbasis. Spesielt sårbar for forsuring er de nordlige havstrøkene, inkludert Norges hav. Kaldt vann har evne til å lagre større mengder CO2, og med tilførsel av ferskvann fra smeltende isbreer forstyrres denne prosessen. Dette kan videre føre til at arter dør ut, da forsuring gir mindre tilgang på kalk i havet. Kalk er en viktig byggekloss for skjelett, og sjødyr som er avhengig av kalk, slik som koraller, kråkeboller, snegler og reker, blir derfor ekstra sårbare når havet blir surere.

Grunner til håp

Selv om situasjonen kan virke dyster er det likevel flere grunner til håp. I tillegg til FNs SDG14 skal det holdes en rekke konvensjoner hvor havet, dets helse og økonomi, står i fokus. Først ut er World Ocean Summit som avholdes i Japan i mars i år. Ledet av The Economics Groups World Ocean Initiativ, så skal industriledere, økonomer, beslutningstakere, politikere og andre profiler diskutere hvordan den blå økonomien (blue economy) kan ledes i en retning som fasiliterer bærekraft på lik linje med profit. Dette er et veldig viktig punkt på havets saksliste i 2020. En mer helhetlig tilnærming til forvaltning av havets ressurser vil ikke føre til nedgang i vekst innen den blå økonomien, men heller til forlengelse av dens holdbarhet. Det blir spennende å følge med på hva de får til i Japan neste måned.

Like interessant vil det bli når vi retter blikket mot Lisboa i Portugal kommende juni, når FNs Ocean Conference går av stabelen. Konferansen blir holdt i samarbeid mellom den portugisiske og den kenyanske staten. I lys av generalsekretær Antonio Guterres lansering av UN Decade of Ocean Science for Sustainable Development (2021 – 2030) er målet for tiåret å skape et felles rammeverk for forskning på havet, slik at hvert enkelt land har de verktøyene de trenger for å oppnå SDG14 og dets undermål. På konferansen skal det diskuteres grønn teknologi og innovative løsninger for å bekjempe de utfordringene vi står ovenfor.

Videre så vil den syvende Our Ocean Conference ta plass i Palau i august. I fjor var det Oslo som var vertskap for Our Ocean. På årets konferanse skal aktører fra hele verden samles for å diskutere løsninger på hvordan vi skal forvalte havet og dets ressurser på en måte som sikrer menneskers interesse og samtidig beskytter havets helse. De seks fokusområdene Our Ocean har satt på sin agenda er klimaendringer, havforurensing, beskyttede marine områder, bærekraftig fiskeindustri, bærekraftig blå økonomi og maritim sikkerhet.

james-lee-sxgcCKVPvfI-unsplash.jpg

Det er ingen tvil om at 2020 blir et veldig spennende, men også avgjørende, år for havet vårt. Utfordringene vi står ovenfor strekker seg fra ett verdenshjørne til det andre, og samarbeidet om å identifisere, utvikle og implementere løsningene må derfor også foregå på et globalt nivå. Like viktig er det derimot at enkeltpersoner tar ansvar for å holde seg oppdatert på disse problemstillingene og løsningene. Hvis ikke risikerer vi å ta ett skritt frem og to tilbake. Og det har vi ikke råd til.

More from Emilie Juul Hervik

Boss ladies: Forbildene jeg skulle ønske jeg hadde

I refleksjon over det kulturelt lovløse tiåret på 2000-tallet har jeg innsett...
Les mer