Ja til feminisme – tja til kvinnedagen

Feminisme bør feire likestilling, uavhengig av kjønn. Dette kan ikke gjøres ved å dyrke kvinnen som løsningen og mannen som problemet. I dagens polariserte samfunn trenger vi ikke en kamp som dyrker “oss og dem.” Likestilling er noe vi må kjempe for side om side.

Det er et faktum at vi er i ferd med å skape en generasjon hvor gutter er skoletapere. Faktisk opptil ⅓ av alle gutter som vokser opp i dag vil ikke ha utdanning utover ungdomsskole, ifølge en kronikk av Aftenposten-kommentator Helene Skjeggestad. Hun sier også at disse guttene trenger noen som heier på seg. Dette velger forsker Harriet Bjerrum Nilsen å bagatellisere og spør seg: Hva da med den ¼  av kvinner som faller ut? Dermed blir noe som kunne vært en viktig ordveksling om de som faller utenfor tatt ned til å fokusere på hvilket kjønns problem som er viktig.

En mannlig representant for støttesenteret mot incest fikk i år beskjed fra 8.mars-komitéen, om at kvinnekamp og likestillingskamp er to forskjellige ting og at menn ikke har noen plass i dette arbeidet. I Bergen fikk engasjerte menn lov til å stemme under parolemøtet. Da gikk Kvinnefronten ut og kalte det en farse at menn kunne stemme ned kvinnebevegelsens paroler. Uavhengig av årsaken til disse uttalelsene, så danner det et bilde av en kvinnebevegelse med en oppfatning om at menn kun er ute etter å sabotere likestilling og feminisme. Hvorfor skal menn stille opp på kvinnedagen når det kommer fra ulike hold i 8.mars-komitéene at de ikke er viktige for kvinnesaker?

Bygger vi vollgraver og ikke broer?

Feminist Zara Larsson snakket uken før 8.mars på Skavlan om at det er viktig å tenke på hva slags privilegier man har. Det er ofte slik at kvinner i Skandinavia som uttaler seg om feminisme og kvinnesaker er privilegerte selv. Akkurat som i dette eksempelet hvor utsagnet kommer fra en suksessrik artist som har privilegier mange menn og kvinner bare kan drømme.   Er det rett måte å rekruttere til kvinnesaker og feminisme på at man stadig setter det som premiss at mannen er rik og priviligert? Og at de premissene settes av mennesker som er høyt i samfunnet selv?

Man har utrolig mange privilegier som hvit, mann, rik og ciskjønnet. (Zara Larsson)

En sak fra britiske The Economist forteller at arbeiderklassemannen i rike land er i trøbbel. Menn innehar ledende roller i samfunnet, men befinner seg også i bunnen av skalaen, og har større sjanse enn kvinner til å ende i fengsel, miste kontakt med barna sine, ta selvmord og har 50% større sjanse til å stryke i grunnleggende matte, lesing og vitenskap. Løsningen som omtales i artikkelen er blant annet at menn må forstå at de kan ha jobber som tidligere har vært sett på som feminine, som frisør og sykepleier, uten at det går ut over maskuliniteten deres. Er løsningen ovenfor disse mennene, som er fanget i stereotypiske kjønnsroller, å angripe kjønnet de er en del av? Eller bruke en retorikk som inkluderer dem, slik at menn og kvinner kan jobbe på lag for å gi alle en frihet til å velge yrke, uten begrensning av stereotypier?

Gi oss feiring av all likestilling

Det er veldig bra når Helene Skjeggestad i Aftenposten som uttalt feminist snakker på vegne av gutter i den tidligere nevnte kronikken. Det bygger broer. Et annet “oss og dem” som må unngås er “arbeiderne mot eliten.” Sylvi Listhaug omtaler “feministeliten.” Hun gjør det i forenklede ordelag, men det er et poeng som treffer. Dette gir mennene som er langt unna eliten enda en grunn til å ikke involvere seg. Listhaug vet akkurat hvilke knapper som skal trykkes på for å få media på kroken. Det er interessant at dagens kvinnedag kommer dagen etter at mediemangfoldsutvalget har lagt frem forslag til ny mediepolitikk. Det er viktig å huske tradisjonene for kvinnedagen. Samtidig må denne endre seg i samsvar med omgivelsene.

Sosiale mediers fremmarsj de siste 15 årene gjør at kampen om oppmerksomhet har blitt viktig. Dermed er mediene om mulig enda mer sensasjonspreget enn før. Et godt eksempel er det dårlige journalistiske håndverket som tidligere er nevnt med Zara Larsson og Skavlan. I tillegg slipper rikskanalen til en pressetalskvinne for Berg-Hansen på Dagsnytt Atten og tar en meningsløs diskusjon om kvinner skal få ha mer bagasje på flyet. Nevnte Listhaug avslutter besøket sitt på Lindmo med å si at mannen hennes ville bli fornærmet om han ble kalt feminist. Diskusjonen om likestilling handler ikke om kvinnens kamp mot mannen. Det må handle om å sette verdi på forskjeller med at vi som samfunn sikrer like rettigheter. En mulighet er å inkludere noen paroler som anerkjenner at noen problemer angår begge kjønn og snakke om disse også i forbindelse med kvinnedagen. Kvinnedagen er viktig og vi trenger at den feirer all likestilling. Men nå gir den rom for at enkelte aktører skaper et bilde av at feminisme ikke er for alle. Derfor sier jeg bare tja til kvinnedagen slik den er.

More from Stig Mass Andersen

Ti tips for reparasjoner

Er det mulig at det du tenker på å kaste kan repareres?...
Les mer