Den evig naive nordmannen

Fra NRKs Brennpunkt- dokumentar 'Lykkelandet'

«Slutt med den tigginga a! Jeg er også fattig!» – Jeg sitter på en parkbenk med varm og fersk kaffe i min pappkopp mens jeg observerer at en kvinne sier dette til en mann med en tom pappkopp. Han rasler litt til med koppen før han beveger seg videre nedover gaten. 

Kvinnen er tydelig skamfull over sitt utbrudd i etterkant, men mumler til vennene sine at hun ikke orker mer av tiggere. Hun selger =Oslo, og provoseres over hvordan mannen går frem for å få tak i penger sammenlignet med henne. Flere tanker begynner å gå gjennom hodet mitt. Hadde hun hatt like lett for å skrike til mannen for litt over en uke siden? Har hun sett dokumentaren som gjorde at sinnet kokte over for mange? Denne kvinnen har på mange måter en større rett til å være forbannet over at andre ber henne om penger enn for eksempel en dresskledd person som haster mot sitt neste viktige, men lønnsomme bedriftsmøte. Men har egentlig noen av dem rett til å skrike til et annet menneske på grunnlag av en artikkel de har lest eller en dokumentar de har sett?

Det forsonede spørsmålet jeg allikevel ender med å stille meg selv og oss som ett folk er om vi nordmenn, uavhengig av økonomisk situasjon, er naive. Ikke naive slik vi helst liker å tro det, hvor nordmenn er naive fordi vi alltid ‘tror på det beste i alle mennesker’, men naive i vårt forhold til den sannheten og virkelighet vi presenteres for. Dersom NRK stadfester sin granskende ‘sannhet’ i den aktuelle dokumentaren om rumenere som tigger i Norges gater, er det da dette vi tror på til det motsatte er bevist? Og dersom det motsatte bevises, skal vi da begynne å dele ut roser eller igjen vise vår ubegrensede solidaritet ved å dele ut soveposer og mat i en måneds tid til situasjonen på nytt blåser over? Hvor mange stilte seg egentlig umiddelbart spørsmålet om hvorvidt NRKs vinkling kanskje er ‘litt overdrevet’ og generaliserende? Hvor mange leser meningene og kritikken som kommer i etterkant av en slik sannhet for å videre moderere sitt verdenssyn – eller lokalsyn for den saks skyld. Er det mest komfortabelt å lene seg mot én sannhet fremfor å begynne å stille de vanskelige spørsmålene, og gjør det oss til et kritisk naivt folk?

More from Marthe Aspelund

Adjø flinke pike!

Hvordan bli kvitt et problem når det dyrkes? Fortsatt tyr mange til...
Les mer