Er du ikke konfirmert?

Illustrasjon: Sovei Giæver

Som 15 åring bestemte jeg meg, til manges forundrelse, å ikke stå til konfirmasjon. For meg virker det som den moderne konfirmasjonen har blitt en kronerulling mer enn en kristen markering. Er dette da en tradisjon som er verdt å beholde? 

Det er ikke til å stikke under stol at konfirmasjon i dag handler litt mindre om tradisjon og litt mer om penger. Det er jo litt rart at man feirer det å bli voksen ved å gi masse penger, når realiteten av voksenlivet sjeldent (aldri) innebærer 50 000 kr dukke opp på kontoen på en dag nesten helt uten anstrengelser.

Konfirmasjon har nesten blitt til en veldedighetsgalla der barna med de rikeste familiene får mest penger. Neste skoledag sammenligner man hvor mye man har fått og noen klager på at de bare fikk 16 000 kroner. Som 15 åring har man naturlig nok lite respekt for penger, fordi man ikke vet hvor mye hardt arbeid som ligger bak. Dermed blir også forbruket lite gjennomtenkt og det leder ofte i dårlige investeringer.Illustrasjon: Sovei GiæverEnda merkeligere er det hvor mange ungdommer som velger å stå til kristelig konfirmasjon, ikke fordi de er kristne, men på grunn av pengene. Ved flere anledninger har  jeg hørt utsagn som for eksempel: ”besteforeldrene mine ville ikke komme om jeg ikke sto til kristelig konfirmasjon”, eller ”foreldrene mine sier at jeg får mer penger om jeg står kristelig.” På hvilken måte er det greit å bestikke barnebarna sine inn i en religion?

Det er jo veldig fint at man har muligheten til å definere seg som kristen i en alder man er moden nok til det, det samme gjelder muligheten til å stå human-etisk. For min del hadde jeg ikke noe behov for å definere meg som noe som helst. Jeg trenger ikke å tilhøre i en kategori for å ha de verdiene jeg har. Det og prospektet av et familieselskap var lite fristende. Ikke det at jeg ikke liker familien min, bare ikke alle samlet på ett sted.

Mine negative følelser overfor familieselskap ble ikke delt av faren min, som til tross til at jeg ikke var konfirmert valgte å holde et selskap ”i min ære”. Dette endte i en salig blanding av formelt og uformelt kledde familiemedlemmer og en del som ble overrumplet over at dette selskapet faktisk var en konfirmasjonsfeiring og at noen overrakte gaver. Det resulterte i at de følte de måtte bla opp det de hadde fra lommeboka.

Det er flere aspekter ved konfirmasjon jeg ikke er så begeistret over; kortene avbildet av kjekke konfirmanter som ikke ligner på mottakeren i det hele tatt eller allsangen som synges ufrivillig og ute av takt rundt spisebordet. Allikevel, uavhengig av disse elementene handler konfirmasjon kanskje mest om foreldre som ønsker å feire barna sine og skape et milepæl i livet deres. Det er en veldig hyggelig tanke og ikke noe jeg ønsker å frarøve noen. På en annen side foreslår jeg å starte en kronerulling til studenter som ikke sto til konfirmasjon, jeg gir deg 67% garanti på at 53% av pengene vil gå til fornuftige formål.*

*Fornuftige formål innebærer blant annet alkohol og junk-food. Pengene refunderes ikke.

 

 

 

 

Skrevet av
More from Sovei Giæver

Er du ikke konfirmert?

Som 15 åring bestemte jeg meg, til manges forundrelse, å ikke stå...
Les mer