Et enkelt skifte – en stor forandring

James er leder for kjønnspolitisk utvalg hos Skeiv Ungdom. Hans møte med det norske helsevesenet som transkjønnet gir uttrykk om at dagens ordning er utdatert. Han vet han har det bedre i Norge enn i mange andre land, men hvorfor skal Norge nøye seg med å være middelmådig? Hvilke endringer skal til for at det norske helsevesenet møter transpersoner med den respekten og behandlingen de fortjener?


Den lange prosessen
Først en fastlege, så en annen. Den andre fastlegen sendte James til hans lokale DPS, som tok han gjennom prosessen til Rikshospitalet, i miljøet kalt for ”Riksen”. Etter en lang prosess med mye ventetid ble han møtt med en nedlatende holdning fra Riksen. Dette gjør at han velger å gå til en privatdreven klinikk for å få hormonell behandling der istedenfor.

I følge James, med støtte fra Skeiv Ungdom og Foreningen Fri, blir det anbefalt av et ekspertutvalg at hormonellbehandling kan gis fra fastlegen. -Den medisinske bakgrunnen for å kunne gi denne formen for behandling er grunnleggende hos alle praktiserende leger, sier James. I hans tilfelle kunne han med en slik ordning kommet ut av depresjon og angsten på et tidligere tidspunkt, enn med dagens ordning.

Følelsen av å bli oversett
-Som en transperson slet jeg, som mange andre, med angst og depresjon. På det verste måtte jeg avlyse time hos lege og psykologen fordi jeg ikke klarte å gå ut av huset. En lidelse jeg hadde som gjorde at jeg fikk ekstra utgifter med å betale for timer jeg ikke klarte å gå til, da jeg avbestilte den med mindre enn 24 timers varsel, forteller James.Med engelsk som morsmål, kom problematikken rundt å finne en psykolog som ville hjelpe. Språkforskjellene innen et tema som transkjønnet gjorde at hans behandling ble utsatt på ubestemt tid. -De ville ikke behandle meg når de ikke kunne kommunisere perfekt med meg, sier James oppgitt. Ventingen, samt angst og depresjon gjorde at han tok kontakt med en privat klinikk. Her kom han raskt i gang med hormonbehandlingen han ønsket. -Med hormonene bedret også min psykiske helse seg, sier han.

Den private veien
Med valget om å gå til en privat klinikk for behandling følte han også at han mistet mange av fordelene i oppfølgningen fra det offentlige helsevesenet. ”Selvmedisinering” ble det kalt fra Riksen sin side, og man har de tatt valget om å gå bort fra alle aspekter i det offentlige tilbudet, var inntrykket James fikk.Som en person med lederverv i Skeiv Ungdom vil James holde en nøytral holdning til Rikshospitalet, men hans personlige erfaringer derfra gjør dette vanskelig. -Selvsagt er det mange som får den hjelpen de ønsker, men prosessen og holdningene er utdatert, forklarer han. Han forteller om venner og bekjente som har følt at de måtte lyve på de psykiske evalueringene de må gjennom, fordi det føles tryggere å være en stereotype. Eksempelvis at du lekte med dukker, hvis du ønsker å skifte kjønn til kvinne, selv om det ikke stemmer.Denne holdningen er i følge James en gjenganger i transmiljøet i Norge, og en hjørnestein i hvorfor så mange velger å gå til private klinikker istedenfor offentlige. Bare det at du kun kan få behandling for transrelaterte diagnoser på Rikshospitalet gjør at man kan få store reiseutgifter og må sette livet på vent når man er på behandling. Ved å flytte denne behandlingen til et tidligere ledd i prosessen ville hjulpet mange i distriktene, mener han.Økonomisk overkommelig

-En fin ting med leger som for eksempel Espen Esther Pierelli Benestad er at de tar vanlige fastlege priser. De er en en del av miljøet og vil ikke utnytte oss, eller tjene penger på oss, sier James. Dette gjør det lettere for transpersoner som ikke har så god råd å få hormonellbehandling, uten de alt for store utgiftene. James for eksempel betaler rundt 500 kr. annen hver måned for sin testosteron gel, en utgift som er godt overkommelig.

James mener at ved å gi fastleger muligheten til å skrive ut resept for hormonell behandling vil man også kunne beholde muligheten for å bli fulgt opp psykisk og fysisk mye tettere enn situasjonen er nå, for de som velger å få behandlingen privat.  -Denne endringen vil kunne gjøre livet lettere for transpersoner, forklarer han.


Starten på en endring
Heldigvis er Norge i starten av en endringsfase, og han kan juridisk skifte kjønn uten steriliseringen man før måtte ha. På sommerleir for transpersoner i Island fikk James også et inntrykk av at man kunne ha det verre enn man har det i Norge.  -Vi hadde en oppgave hvor det ble lest opp en påstand, ”Ta et skritt frem hvis ditt land ikke har et tredjekjønn” og lignende. Heldigvis trengte jeg ikke å ta så mange skritt fremover her, forteller han.

En stor endring for mange transpersoner etter lovendringen knyttet til juridisk kjønn er at de ikke lenger trenger å reklamere for transidentiteten sin, og når James søker på en jobb nå krysser han av at han er mann. Denne endringen gjør det lettere å kunne fortelle om private deler av livet sitt når han selv ønsker det.

Rikshospitalet er hovedaktøren i det norske helsevesenet for transpersoner. Ekspertutvalget og James ønsker å flytte den hormonelle behandlingen deres over til fastlegen, dette kan gjøre prosessen lettere for mange transpersoner. På den måten får man færre leger å forholde seg til, og tidligere tilgang til behandlingen de ønsker. Dette er en endring som mange mener bør komme, da det kan hjelpe den mentale helsen blant personer som identifiserer seg som trans, avslutter James.

Skrevet av
More from Sondre Sandvik

Hobbyvaluta

Kompetanse i sosiale medier er for mange en egenskap man bruker i...
Les mer