Espen dyrker treet sitt

Dataparty, styreleder i en styrkeløftklubb og femten forskjellige jobber. En gang sto han også ute på balkongen og ropte at han aldri ville gjøre noe mer kreativt igjen, men slik gikk det ikke.

En hyggelig sammenkomst

Vi møtes på en café i Bogstadveien og finner oss en vindusplass, det med god grunn skal det vise seg til. Han heter Espen Moe er 29 år gammel. For tiden jobber han som skribent i A3mag.no og er deltidsansatt i Merk rekrutering. Ved siden av driver han med digital kunst og er arrangør av et åpent scene-konsept. Han nikker mot vinduet i det det begynner å regne:

– Jeg har alltid vært fascinert over regnet og lyden av det. Den sammenhengen, eller usammenhengen i det, den liker jeg. Tar man seg litt tid så er det utrolig mye mønstre og fasonger som oppstår i regn og regndråper.  Ja, i naturen generelt kan man vel si.

Han kom til Oslo i 2009 og studerte Film & TV-produksjon i to år. Studiet og møtet med bransjen besto av både oppturer og nedturer.

– Flytta jo ned til Oslo og var skikkelig gira, men etter skolen, og når jeg skulle jobbe med det, da forsvant all gleden. Alt var polert, det skulle gjennom samme mal, og det som ga meg lyst til å holde på var helt fraværende. Det var som om at jeg stekte fire forskjellige retter, men alt smakte grillpølser.

Da valgte han å slutte med all form for kreativitet. Skolen hadde kostet mye penger og det virket som om at han hadde skutt seg selv i foten.

– Jeg sto på balkongen og ropte ganske bestemt at kreativitet var bullshit!

Derfra ble det en reise inn i arbeidslivets mangfold med erfaringer fra bl.a matbutikk, kundeservice, fabrikkmedarbeider, telefonselger og bartender.

Å dele sitt eget rom

Direkte går praten over til å om et konsept han har holdt på med de siste årene. Tanken var å tilrettelegge for alle uttrykksformer og å muliggjøre en scene.

– Som bartender på Cafe Sør forsto jeg tidlig at jeg ville bruke scenen i lokalet til noe. Og hvorfor ikke da gi andre folk gleden av rommet du er i? Det var bare noe jeg måtte ta tak i og derfor startet jeg et åpent scene-konsept.

– Det har vært veldig stor variasjon, fra afrikanske trommer, til steinhard punk, diktopplesning og alle sjangre innimellom. Det er ikke så nøye hva det er, det viktigste er at du gjør det! Jeg har prata mye med en kamerat om det her. Å gjøre sin egen ting, det er det nok det sunneste vi kan holde på med, for er det bra for deg er det bra for andre på et eller annet plan også!

Vi nikker enig begge to. I dag ser han ser ikke stresset ut når han prater om skolegangen og de tidligere erfaringene.

-Det er jo først nå jeg begynner å få tilbake den sunne holdningen over det å være kreativ igjen. Og det takker jeg mange av de som har opptrådt på den åpne scenen jeg arrangerer for. Det å dele har en magisk kraft, det er smittsomt og det gjør at flere har lyst å dele av seg selv. Sånn sett er jeg veldig takknemlig for det konseptet og muligheten til å ha det. Jeg vet at på den måten det hjelper meg, hjelper det garantert mange andre også!

Dyrk ditt eget epletre

Gjennom å være ansatt som skribent i A3mag.no og ha muligheten til å delta aktivt i prosessen fra oppstart til lansering har han nå fått en skikkelig kreativ iver igjen.

– Det er en mulighet jeg er veldig takknemlig for og som har gitt meg mye innsikt på kort tid. Inni alt det her har jeg også tatt noen runder med meg selv, på både godt og vondt, men resultatet er at jeg nå er skikkelig gira på å dyrke mitt eget epletre igjen.

Og hva mener du med epletre?

– Epletreet i denne sammenheng blir for meg min egen utfoldelse. Jeg tør å påstå det at alle og enhver har behov for å utfolde seg, uavhengig om det er skydiving, rosemaling, banjo-spilling eller fem-mila på ski som gjelder. Enkelt og greit – bryr du deg om epletreet ditt så får du store velsmakende epler. Men vær forberedt på de dagene med mye vind, for med vinden kommer spørsmålene: Er det best at epletreet står fritt eller at det er inngjerdet? Er det viktigst at eplene ser best mulig ut eller at jeg får mest mulig når jeg selger dem? Skal det være naturlig eller kunstig gjødsel?  Ja – du skjønner.

Han ler og nikker mot vinduet igjen.

Sola gløtter forsiktig frem og vi begge gjør oss klare til å gå.

Skrevet av
More from Espen Moe

Trygghet, tillit og tiltro

Igjen tar man debatten om bevæpnet politi i Norge – men hva...
Les mer