Digitale media – demokrati i praksis

Foto: malawiheiko/ Pixabay.com
Foto: malawiheiko/ Pixabay.com

Internett er vår tids kulturelle revolusjon. Uansett hvor du er eller hvem du er, kan du skaffe deg tilgang på all verdens informasjon. Det er lett å tenke at dette er en ny utvikling, men er det virkelig det?

Kunnskapsrevolusjonen

Digitale media dominerer samfunnet. Internett er intellektuelt anarki i praksis – informasjonsdeling uten hierarki og begrensninger. Det fins ingen grenser for hvem som kan lese seg opp på hva som skjer i verden og delta i debatten, eller tilegne seg kunnskap på eget initiativ. Akademikere snakker om en kulturhistorisk revolusjon på linje med oppblomstringen av det internasjonale intellektuelle samfunnet som oppstod i kjølvannet av Gutenbergs gjenoppfinnelse av trykkpressen i 1439.

Reformasjonen – ikke bare Jesus

Det fantes nemlig en livlig intellektuell debatt i Europa alt på 1600-tallet. På lik linje med internett i dag vandret den relativt hurtig over landegrensene via omreisende bokselgere og inn i hendene på dem som hadde forutsetningene for å være med i samtalen – altså de som kunne betale for trykksakene.

Det ble vanlig å ha noen bøker eller blader i hus blant folk flest.

Via protestantismens fokus på økt allmenn leseferdighet vokste bokmarkedet betraktelig, og det ble vanlig å ha noen bøker eller blader i hus blant folk flest – en almanakk eller katekisme, for eksempel. Luthers teser ble spredt blant folk på denne måten. Dette var en direkte konsekvens av Gutenbergs idé, som gjorde det mulig å produsere trykksaker raskere og billigere enn før. Plutselig kunne selv de lavere sjiktene ta seg råd til lesestoff. Den intellektuelle debattarenaen utviklet seg dermed i takt med det økende utdanningsnivået i befolkningen opp gjennom århundrene.

En debatt fra grasrota

Intensjonen rundt spredningen av trykksaker i renessansen var å ta kunnskapen ut av klostrene og de intellektuelle sentrene for å starte opp en demokratiseringsprosess rundt kunnskap og vitenskap. Dette skulle gi alle en sjanse til å finne ut hvordan verden fungerer, heller enn å stole på hva noen få hadde å si om saken. I Vesten har vi faktisk i stor grad oppnådd dette målet. Kunnskap er allemannseie, ikke nødvendigvis enda en fjær i hatten til et par innvidde.

Dette skulle gi alle en sjanse til å finne ut hvordan verden fungerer, heller enn å stole på hva noen få hadde å si om saken.

Med kunnskapsdemokratiseringen blir også makten flyttet ut av eliten. Hvem som helst kan finne informasjon på internett. Kvaliteten på denne kan nok tidvis diskuteres, men den stadige tilgjengeligheten er revolusjonerende. Mannen i gata har plutselig en stemme.

Dannelse og samfunn

Denne økte sirkulasjonen av informasjon er et scenario Gutenberg ville likt. Vi ser det økende kunnskapsnivået reflektert i de stigende tallene på studerende innen akademiske disipliner, på det økende fokuset på “fake news” og viktigheten av å bevisst sjekke kilder, og på den tidvis imponerende kvaliteten på leserinnlegg i avisene. Med en økt generell kunnskapsforståelse vil vi kunne bekjempe den desinformasjon som i dag preger enkelte deler av samfunnet globalt. En slik økning i kunnskapsnivået vil både enkeltindivider og nasjoner tjene på. Digitale media er kjernen i denne utviklingen.

Internetts inntog i “det virkelige liv”

Digitale media (digitalt innhold – tekst, multimedia – som blir formidlet på internett eller over andre datanettverk) er den viktigste kommunikasjonskanalen vi har globalt i dag. Digitale media har en rekkevidde som strekker seg langt inn i vår individuelle tilværelse. Dermed lever renessansens kulturrevolusjon i beste velgående.

Dermed lever renessansens kulturrevolusjon i beste velgående.

Ett eksempel på hvordan digitale media har forandret folks hverdagsforståelse og dermed åpnet opp en mer konstruktiv dialog er kommunikasjonen mellom mainstream-kulturen og subkulturer, som i hverdagen kan være vanskelig å initiere.

Åpen kommunikasjon forebygger fremmedfrykt

La oss ta goth-kulturen, for eksempel, fordi den akademisk er anerkjent som den lengstlevende ungdomskulturen som er aktiv i dag. Goth har siden 90-tallet vært lett tilgjengelig på internett. Dette skulle bli en essensiell arena for å holde subkulturen i live globalt, men enda viktigere gav den utenforstående et innblikk i hva det hele handler om. Dette ble svært viktig etter Columbinemassakren i USA, eller drapet på Sophie Lancaster, hvor subkulturelle i frykt for egen sikkerhet brukte digitale media aktivt for å motarbeide feilinformasjon og fremmedfrykt.

Det at subkulturelle selv fikk fortelle om goth har generelt medført en økende forståelse for subkulturen på en måte som er merkbar i det virkelige liv. Plutselig er det helt ok at en alternativ musikkfestival som Wave Gothic Treffen bokstavelig talt farger den tyske storbyen Leipzig svart hver pinsehelg. Dette er et høyst reelt eksempel på det demokratiserende prinsippet som i digitale media fremmer samspillet mellom ulike aktører som i utgangspunktet ikke har forutsetninger til å forstå hverandre.

Kunnskap er demokrati

Digitale media er på mange måter en forlengelse av et demokratiprosjekt som startet lenge før reformasjonen. Spredningen av internett har skutt fart i denne prosessen igjen. Nå er det vårt ansvar å sørge for at denne bærebjelken holder til tross for presset som den blir utsatt for i den økende radikaliseringen i dagens politiske klima.

I en i økende grad profesjonalisert litteratur- og nyhetsbransje trenger vi det lett anarkistiske elementet som internett tilfører i hverdagen.

Jeg anser muligheten til fri ytring og interkulturell forståelse som den største fordelen ved all digital kommunikasjon. I en i økende grad profesjonalisert litteratur- og nyhetsbransje trenger vi det lett anarkistiske elementet som internett tilfører i hverdagen. Samtidig trenger vi også at fagpersoner går sterkere ut for å dele sin kunnskap utenfor deres vante arena, slik at riktig informasjon kan nå ut til alle.

Vi er sterkere når vi er flere med ulik bakgrunn som kan prate sammen. Når vi kan forstå hverandre, og dele vår kunnskap og våre verdensbilder. Når vi kan se hverandre. Først da kan vi virkelig leve sammen med hverandre.

More from Nikola Hoff Almenning

Tuppen og Lillemor – et politisk narrespill?

Trump-administrasjonen står anklaget for å være overraskende Russland-vennlige. FBI har konkludert at...
Les mer