Det digitale rushet

Bilde: Pixabay

Det var åtte store gullrush på 1800-tallet. Formuer ble skapt og formuer ble tapt. Vi er nå kanskje vitne til det første digitale rushet. Flere digitale valutaer, blant dem Bitcoin, har hatt eventyrlig vekst. Folk flokker seg til disse valutaene. Men hva er kryptovaluta og hvorfor har det tatt helt av?

Hva er en kryptovaluta?

Kryptovalutaer er digitale valutaer. De bruker blokkjedeteknologi (blockchain). I sin enkleste form kan dette forklares som et digitalt register som lagrer all relevant informasjon om valutaen. Navnet kryptovaluta kommer av at informasjonen blir kryptert, slik at uvedkommende ikke skal få tilgang.

So far, so good tenker du. Men hva er så revolusjonerende med dette? Er det ikke slik all teknologi fungerer? Informasjon blir lagret og kryptert? Svaret er ikke så enkelt som man skulle tro. Blokkjedeteknologi er nytt. Den ble utviklet av en eller flere personer under pseudonymet Satoshi Nakamoto i 2008 og implementert som kjernen bak kryptovalutaen Bitcoin i 2009.

Nakamoto utviklet blokkjedeteknologjen for at man skulle kunne sende betalinger mellom avsender og mottaker uten behov for en sentralisert myndighet. Og det er her nyskapingen ligger. Med blokkjedeteknologi er man ikke lenger avhengig av et sentralisert betalingssystem eller myndighet, og overføringer kan skje digitalt mellom brukere på en sikker måte uten et fordyrende eller kontrollerende mellomledd. Et betalingssystem fri for vanlige begrensninger og kontroller med andre ord altså.

Eventyrlig vekst

Bitcoin ikke bare den første kryptovalutaen, men også den mest kjente. Og det viser seg også den dyreste. I 2010 var én Bitcoin verdt 6 cent, i dag er den verdt nesten 20 000 USD. Hva forklarer denne enorme veksten? Bitcoin kan i svært begrenset grad brukes som betalingsmiddel, så det kan ikke være årsaken. Svaret ligger i to ord – TEKNOLOGI OG PSYKOLOGI.

Teknologi

Den teknologiske utviklingen har gjort de digitale kryptovalutaene stadig mer tilgjengelige. For noen dager siden kjøpte jeg min første andel i Bitcoin. Ja, når prisen nærmer seg 20 000 USD må man nøye seg med å kjøpe en bitteliten del av en bitcoin, spesielt når man handler av ren nysgjerrighet. Det tok meg akkurat 10 minutter. 10 minutter å laste ned en app, registrere og verifisere meg som bruker, registrere betalingsopplysninger og foreta handelen.  Det sier seg selv, tilgjengelighet sikrer etterspørsel.

Samtidig er tilbudet av Bitcoin forholdsvis lite. Bitcoin må nemlig «mines» ved å løse komplekse matematiske algoritmer. Opplegget er slik at det blir vanskelig og vanskeligere å «mine» Bitcoin, før det anslagsvis i år 2140 vil bli slutt på nye Bitcoins. Tilbudet er dermed en begrensende faktor. Her gjelder det å sikre fremtidige generasjoner med andre ord.

Andre er mer interessert i teknologien bak enn selve kryptovalutaene. Hvis blokkjede kan brukes for finansielle transaksjoner uten et mellomledd, så må det kunne anvendes på andre områder også? Enkelte mener at blokkjedeteknologi kan erstatte store deler av dagens digitale infrastruktur, alt fra offentlige registre, regnskapssystemer, lagersystemer, netthandel og betalingssystemer.

Psykologi

Når prisene beveger seg oppover, kastet stadig flere seg på bølgen. Ingen ønsker å gå glipp av muligheten til en rask gevinst. Det igjen er med på å øke etterspørselen og prisen kraftig. Stadig flere hobbyinvestorer tester ut denne teknologien, slik som meg. Jeg var kanskje en av flere hundre tusen, om ikke millioner som for første gang handlet kryptovaluta den uken. Folk er nysgjerrige, og det er med på drive priser oppover.

Teknologi og psykologi er litt som høna og egget. Det er ikke godt å vite hva som kommer først – eller hva som driver hva. Det som er sikkert, er at begge er selvforsterkende faktorer, på godt og vondt.

Økning eller kollaps?

Med Bitcoins eventyrlige vekst har mange andre kryptovalutaer kommet på markedet. Det er ikke godt å vite hvor utviklingen vil gå. Det spås mye om kryptovalutaenes fremtid. Noen mener å kunne spå en rask kollaps, mens andre spår at verdien av en Bitcoin stige til flere millioner kroner.

Vi er i kryptovalutaenes ville vest. Hvem, om i det hele tatt noen, som stikker av med seieren er vanskelig å si. Det vil kun tiden vise. Samtidig kan det være verdt å huske at de som tjente mest penger i gullrushene i USA var ikke de som lette etter gull, men de som solgte spadene.

Skrevet av
More from Anam Javaid

To drink, or not to drink, that is the question

Don’t you drink? But why not? How boring! Whenever socializing in Norway,...
Les mer