Den menneskeskelige frykten

Foto: Annie Stadig
Skill mellom ekte og innbilt frykt.

Alle mennesker frykter noe. Frykt er naturlig. Men noen ganger må man tørre å utfordre frykten for å komme videre i livet.

Alle frykter noe i livet. Barn er ofte redd for mørket. Voksne kan være redd for å ikke bli sosialt akseptert. Noen frykter det ukjente, andre frykter det kjente.

Noen frykter det ukjente, andre frykter det kjente.

Man skiller mellom to typer frykt – rasjonell og irrasjonell. Rasjonell frykt er når du utsettes for en reell fare, mens irrasjonell frykt er eksempelvis frykt for høyder eller snakke for store forsamlinger. Frykt kan med andre ord være ekte eller innbilt.

Jeg har lenge vært redd for hunder. Denne frykten er både ekte og innbilt. Ekte, fordi jeg hadde en dårlig opplevelse med en løshund under min oppvekst i Pakistan. Innbilt, fordi hunder ikke er sosialt akseptert som kjæledyr i Pakistan.

I Norge er hunder høyt elskede dyr. Og hvorfor skal de ikke være det? De er jo tross alt menneskets beste venn. Jeg derimot prøvde å unngå dem for harde livet.

Nylig ble jeg tilbudt praksis i en oppstartsbedrift. Det er en drømmejobb, hvor jeg får bruk for min kompetanse og erfaring og vil lære mye. Jeg har tre supre kollegaer, og vi sitter tett sammen. Her har også sjefen med seg hunden på jobb!

I begynnelsen var jeg i tvil. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg takle dette? Men for å få noe, må man ofte gi noe. Og her var det frykten som måtte gi, for ingenting skulle ta fra meg drømmejobben! Jeg møtte opp på jobb med en liten klump i magen. Prøvde å unngå hunden. Prøvde å konsentrere meg om jobben og ikke hunden.

Så en dag, sto hunden der ved siden av meg. Med de store runde øynene og et uskyldig uttrykk. Det var da jeg tenkte – hunden har jo aldri gjort meg noe. Hva er det jeg egentlig frykter? Det er jo større sannsynlighet for å bli skadet av mennesker enn av hunder. Jeg unngår jo ikke andre mennesker av den grunn. Så jeg samlet motet i meg, og klappet hunden. Og før jeg visste ordet av det, hvilte den hodet i fanget mitt. Siden har vi vært venner!

GIF

Hva har jeg lært av denne erfaringen? I fare for at det høres ut som en klisjè, så har jeg lært at man må utfordre det man frykter. Man kan gå gjennom hele livet og frykte noe uten grunn. Noen ganger må man stoppe opp og tenke hva det er man egentlig frykter. Hva er det verste som kan skje om man havner i situasjoner man frykter? Tenker man stort på det, så er det som regel ikke så ille som man ofte har innbilt seg.

Man kan gå gjennom hele livet og frykte noe uten grunn.

Frykten er naturlig. Frykten er nedarvet gjennom hele menneskets historie. Frykten er grunnen til at vi lever. Men vi må ikke la frykten ta overhånd. Vi må skille mellom ekte og innbilt frykt.

Når utfordret du frykten din sist?

 

Skrevet av
More from Anam Javaid Les mer