De digitale blindpassasjerene

Tekst: Marthe Aspelund    Illustrasjon: Espen Moe

Se for deg en vanlig dag med browsing mellom nettsteder som veksler mellom nyheter, kommunikasjon, underholdning og shopping. Hvilke spor legger vi egentlig igjen etter oss på nett, og hvem lurer i vår egen skygge av hvert klikk?

I følge Datatilsynets informasjonssider er personopplysninger opplysninger som kan knyttes til deg som enkeltperson. Vi skriver inn våre navn, epostadresse og deler personlige bilder daglig på nett i forskjellige sammenhenger. Men det er ikke kun denne type handlinger som legger igjen spor. Opplysninger om hvilke nettsteder du besøker, hvilke reklamer du klikker på, hva du søker etter og data som forteller hvor du befinner deg, blir også fanget opp.

Catharina Nes er fagdirektør og samfunnsviter i Datatilsynet, og hun har en klar oppfordring til oss som forbrukere av nettsider.

Dine rettigheter

– Be om innsyn i dine opplysninger. Dette er en grunnleggende personvernrettighet som gjør det mulig for deg å vite hvilken informasjon selskapene har samlet inn om deg. Enkelte selskap kan være tilbakeholdne med å imøtekomme krav om innsyn fordi det er ressurskrevende og koster dem penger, særlig hvis de har samlet inn mye data om deg. Selskapene har imidlertid en plikt til å tilrettelegge slik at det er mulig.  Det kan kanskje lyde litt aktivistisk å oppfordre til å be om innsyn, men dette er en rettighet som er med på å sikre balanse mellom enkeltindividet på den ene siden og selskapene på den andre. Det er viktig at vi vet hva de vet om oss. Østerrikeren og juristen Max Schrems er kanskje det tydeligste eksempelet på at dette nytter. Schrems krevde fullt innsyn i Facebooks lagrede informasjon på ham, og fikk til sist tilgang på denne informasjon som bestod av omkring 8000 sider. Nå finnes det en knapp på Facebook hvor du kan få all dataen din levert, dermed ser man at det nytter å være aktivist. Når det er sagt er Facebook ingen versting sammenlignet med andre sosiale nettsamfunn. De har gode personverninnstillinger og forholder seg til europeisk lovgivning sammenlignet med for eksempel Google som følger lover som gjelder i California.

Når det er sagt er Facebook ingen versting sammenlignet med andre sosiale nettsamfunn.

Ingenting å skjule?

Flere av oss tenker muligens i retning ‘jeg har da ingenting å skjule’, og hvis nettsider absolutt vil samle personlig informasjon så får de gjerne gjøre det da det ikke har noen stor betydning. Men til tross for at man ikke har pinlige hemmeligheter eller en mørk og mystisk fortid, finnes det fortsatt helt grunnleggende detaljer man kan bli utnyttet på. Nes kan opplyse oss om at nettsidene finner informasjon gjennom vår atferd som også blottlegger våre sårbarheter.

Andre kan altså utnytte din personlige, private sårbarhet til egen fordel.

-Vi blir ofte møtt med argumentet om at ‘jeg har ingenting å skjule’, men vi har alle sårbarheter og dermed kan du utnyttes selv om du ikke har gjort noe kriminelt. Dersom du ikke har så god råd kan markedsførere utnytte dette ved å vise deg reklame for kredittkort eller kjøp av varer på avbetaling.  Andre kan altså utnytte din personlige, private sårbarhet til egen fordel. Det kan også skape et klasseskille da de med dårlig råd får dårligere tilbud på nett enn de med god råd som får tilbud av bedre kvalitet. Befolkningen blir delt inn i ‘Target or waste’, og dette forsterker sosiale skiller. Prisdiskriminering på nett er også utbredt. Nordmenn kan for eksempel få høyere priser på hotell når de søker etter dette fordi eieren av nettstedet ser at brukeren har norsk IP-adresse. Prisdiskriminering på nett er vanskelig å avdekke for forbrukerne. Det er nesten umulig å oppdage at du må betale en annen pris enn for eksempel naboen på grunn av sporene du legger igjen på nett.

Et samfunn med skylapper

Hva så med nyhetsmediene vi leser daglig? Har klikkene våre en særlig betydning? Nes peker mot en synlig konsekvens av nettsidenes sporing og personalisering av oss.

Du og jeg får opp forskjellige sider dersom vi går inn på VG. Dette blir basert på hva vi tidligere har lest og vist interesse for av nyhetssaker inne på siden. Schibsted tenker nok at folk vil ha denne mekanismen da den i likhet med Netflix tilbyr funksjonen ‘liker du dette, så liker du dette’. Ekkokammer kan være en konsekvens av denne type funksjoner hvor alle ender opp i sin egen liten boble av meninger. I et samfunn behøver man at folk hele tiden utfordres i forskjellige meninger.

Ekkokammer kan være en konsekvens av denne type funksjoner hvor alle ender opp i sin egen liten boble av meninger.

Linda Renate Andersen arbeider som Software Engineering Analyst for IT-selskapet Avanade. Hun har skrevet en masteroppgave som blant annet ser nærmere på utfordringer omkring lagring av kunders informasjon i forbindelse med online shopping. Andersen er enig i tankene Nes gjør seg om denne mulige konsekvensen av personalisering.

-Personalisering kan føre til færre valg. De fleste av oss ønsker å være uavhengige, ha valgmuligheter og kunne ta frie og bevisste valg. Vi ønsker ikke å bli fortalt dette gjennom en algoritme som kalkulerer frem det som det antas at du skal ha.

Fortsatt ser allikevel Andersen de positive sidene personalisering kan føre med seg.

-Det skaper en brukervennlighet rettet mot kunden, samt god service tilpasset tjenester og utvalg fra bedriften. Det er da også et klart poeng at det er et konkurransefortrinn for bedriften å være gode på dette. De skal kunne være tydeligere og mer informativ ovenfor kunden sin fremfor sine konkurrenter.

Du er aldri alene

Andersen viser til at personaliseringen også kan bidra til å forenkle vår hverdag. Allikevel har man lov til å stille spørsmål omkring det som gjemmer seg i bakgrunnen når vi er på nett. Når vi forholder oss til et nettsted er det nemlig ikke nødvendigvis slik at vi er der inne uten å bli observert. Virkeligheten er at det er flere selskap tilstede sammen med deg når du er inne på en side, og de følger deg og ditt bruksmønster videre til neste side. Andersen beskriver disse selskapene som den tredje part.

-Tredjeparten er de cookies som eieren av nettstedet har sluppet til. Dette vil si at tredjeparten følger deg fra første stund, dersom de befinner seg på nettsiden du besøker.

Datatilsynets Nes utdyper dette videre.

-Når det gjelder de tredjeparter så deles personlig informasjon nærmest kun uten vår tillatelse fordi det er hundrevis av selskap som følger deg. Ta for eksempel den samme skoreklamen som forfølger deg fra nettsted til nettsted. Man skjønner på den måten raskt at det er et system bak kulissene her, og det kan skje uten at du har trykket og akseptert noe ennå. Når du går inn på en norsk nettavis, har vi avdekket at i gjennomsnitt 47 selskaper er inne på nettsiden og samler inn data om deg. Derfra følger de også dine neste skritt.

Når det gjelder de tredjeparter så deles personlig informasjon nærmest kun uten vår tillatelse fordi det er hundrevis av selskap som følger deg.

Aktivt grep

Ifølge Nes kan vi selv enkelt legge til ad blockers som hindrer reklame og annonser på nettsidene våre. Vi kan også bevisst gå inn og slette cookies i nettleseren vår hver dag for å selv holde en viss kontroll over sporene vi legger igjen.

-Som enkeltindivid er det dette man kan gjøre, men er man ikke fornøyd med vilkårene kan man også henvende seg til selskapet direkte eller kontakte Datatilsynet eller forbrukerrådet. Vi synes det er fint at folk engasjerer seg og vi vurderer klager som kommer inn og ser om det er noe vi kan ta videre med selskapene. Vi har for eksempel mottatt henvendelser fra publikum som reagerer på at det ikke lenger er mulig å benytte Finn.no uten at Schibsted samler inn data om hvor du befinner deg. Vi mener folk må få lov til å ha et valg i forhold til om de ønsker å dele lokasjonsdata eller ikke.

Andersen legger også til flere enkle grep man aktivt kan gjøre selv.

Gå gjennom appene dine på mobilen jevnlig og slett de du ikke bruker lenger. De kan ligge og innhente informasjon uten at du er klar over at det faktisk skjer. Du vet dermed ikke hva som innhentes og om dette eventuelt sendes til en tredjepart. De fleste nettlesere har i dag eget sikkerhetsmodus, for eksempel Incognito mode i Google Chrome, InPrivate i Microsoft Edge og Privat Vindu i Mozilla Firefox. Hensikten er at det her ikke blir lagret søkehistorikk eller cookies. Allikevel vil din surfing fortsatt kunne bli observert av din internettleverandør, arbeidsgiver eller av nettsiden du besøker. Med andre ord skal du fortsatt være klar over at disse grepene ikke vil si at du er usynlig.

 

More from Marthe Aspelund

Thrillerpåske

Ikke like lett å finne frem til påskefilmene som julefilmene? Kanskje noen...
Les mer