CHICKS O’HOI – En hyllest til det normale og ekte

I en eneste stor jungel av overfladiskhet og perfeksjonisme både i hverdagen, på sosiale medier og i hodet mitt, er “CHICKS O’HOI. En norsk jentes bekjennelser” en etterlengtet bok for oss som er lei av filter.

Jeg er på ferie i Barcelona, og er klar for å bytte ut Instagram og Facebook med en bok på stranden. Det er jo klin umulig å se noe på mobilskjermen i solsteiken uansett. Jeg har egentlig ingen forventninger til boken jeg har kjøpt meg, men den er rosa og i pocketformat. To ting jeg er veldig glad i. Jeg er ikke kommet lengre enn til side to, da jeg skjønner at tre timer på stranden fort kan bli til seks. Jeg greier faktisk ikke å stoppe å lese før nesen er solbrent, og boken er slutt.

“Kanskje jeg kan gi folk et alternativ til bildet media maler av kvinner. Jeg tenkte at jeg burde vise ekte jenter og kvinner akkurat som de er. Jeg burde vise uredigerte samtaler, betroelser og historier. Og det er det jeg gjør nå. Dette er deler av dagboken min, 100% usensurert”. 

Dette syns jeg forfatteren av boken, A.N.P har greid med glans. Boken bryter alt av uskrevne normer om hvordan jenter skal se ut, være og oppføre seg. Gjennom boken blir vi kjent med både hun og vennene hennes. De er ærlige, tøffe, men også sårbare. Fra denne gjengen finnes det mange historier om forelskelse, sex og kjærlighetssorg, stress og prestasjonsangst, og kleine opplevelser. Tema jeg tror mange på min alder trenger å lese om. Jeg kjenner meg spesielt igjen i forventningene om å måtte prestere på absolutt alle plan i livet. Ofte tenker jeg at det er obligatorisk at jeg skal være flink på skolen, spise sunt, få tid til å trene, være sosial, jobbe med noe jeg elsker, tjene godt, være en god datter, kjæreste og venn. Til slutt klarer jeg ingen av delene, og det føles skikkelig kjipt. Å se at dette er helt greit og vanlig, svart på hvitt, er fantastisk deilig.

Det er ikke første gang dette temaet ser dagens lys, boken kan nemlig minne om TV-serien GIRLS. Her fulgte vi en jentegjeng som som støtt og stadig gikk rundt med bekymringer rundt kjærlighet, jobb, vennskap, kjønnssykdommer og graviditet.

“Ingen lever opp til det idealet de viser gjennom videoene og photoshootene sine, i det virkelige liv. Se for eksempel på hvordan Lena Dunham viser jenter og deres seksualitet gjennom serien Girls. Det er en realistisk måte å fremstille det på. Det er naturlig. Det kan man kjenne seg igjen i”. 

Men er ikke dette det vi trenger mer av? Jeg mener at det å ha et større fokus på å få frem et mer realistisk bilde av hvordan en ”vanlig” 20 år gammel jente ser ut, er både viktig og på tide. Dette påpeker også A.N.P når hun snakker om store popidoler som Lady Gaga og Beyoncé. De sier at de er opptatt av feminisme, og at kvinner skal være stolte av kroppen sin og av sin egen seksualitet. Likevel er det ikke akkurat det jeg sitter igjen med, etter å ha sett en råsexy dansebevegelse av en lettkledd Beyonce, eller et retusjert bilde av Lady Gaga på Instagram.

På samme måte som Lena Dunham, er forfatter A.N.P nettopp noen vi kan kjenne oss igjen i. Tidlig i boken setter hun opp en liste med beskrivende stikkord som gir oss et bilde av hvem hun er. Her er noen av dem:

  • Jeg elsker å lese, og jeg elsker å feste.
  • Jeg er heterofil, men jeg syns tanken på å utforske jentekropper er en smule forlokkende.
  • Jeg liker å lære, men jeg synes presset rundt utdanning er et slit.
  • Jeg kommer mest sannsynlig til å bli psykolog, men jeg skulle aller helst levd av noe kreativt.
  • Jeg er sterkt imot objektivisering, seksualisering og mannssjåvinisme, men hører på mye hardcore rap. Sjekk ut ”Smell my dick” og ”Girl you stank”. Soleklare favoritter.
  • Jeg synes miljøvern er kjempeviktig og plukker ofte opp søppel jeg ser på gata, men jeg klarer aldri å få meg selv til å kildesortere …

Bare denne listen får meg til å kjenne på en lettelse, der jeg tenker “Takk for at du er så ærlig og like dobbeltmoralsk som meg”. Videre fortsetter boken å gi meg en skikkelig god følelse av at jeg ikke er alene om å føle meg forvirret i et hav av urealistiske idealer/normer/ideer om hvordan jeg bør se ut og oppføre meg. Jeg blir spesielt glad av å lese de helsprøe historiene til A.N.P sine venninner, Sol og Hani. Det er slike historier som får meg til å ville erstatte avocado-toast og solnedganger på Instagram med bilder av alt det rare og dumme jeg greier å gjøre i løpet av en dag, slappe av litt ekstra foran tv-skjermen, og klare å si nei når tiden ikke strekker til. Ikke ta livet så seriøst rett og slett. Jeg elsker jentene i boken, og jeg elsker måten de greier å minne meg på at vi bør jobbe for mer ærlighet og mindre filter.

Trenger du også en påminnelse om at du ikke er alene om å ha flere kjipe dager på rad? Kjenner du på at det hadde vært gøy å le litt høyt for deg selv en mørk høstkveld? Eller trenger du kanskje en pustepause fra alt det fantastiske folk gjør fra morgen til kveld på Instagram? Da må du gjøre deg selv en tjeneste å lese denne boken.

More from Åse-Linn Hollevik

CHICKS O’HOI – En hyllest til det normale og ekte

I en eneste stor jungel av overfladiskhet og perfeksjonisme både i hverdagen,...
Les mer