Lev livet for deg selv

Helge Mass Andersen måtte bli voksen fort da han mistet faren sin som 19-åring. Han startet eget regnskapsbyrå da han var 23 år, og året etter det fikk han et barn. Det barnet er meg. Derfor ønsket jeg som voksen sønn å utforske far og sønn-relasjonen.

Ingen frikvelder

Pappa og jeg sitter i bilen på vei hjem fra skitur. Da jeg var liten sto vi mye langrenn med familien, men jeg mistet etterhvert interessen. Nå har jeg funnet tilbake til det og det er fint å ha noe å dele med min far. Vi utveksler utstyrstips. Ski-interessen er bare en av tingene ved vårt forhold som har endret seg opp igjennom årene. Vi har jevnlig reflekterte samtaler, men det faller seg ikke alltid naturlig å ha en konstant bevissthet på vår relasjon. Det ønsker jeg å skape i denne saken. Pappa forteller hva han tenker om forskjellen på å være ung i dag sammenlignet med tidligere.

“Det er mye mer press i samfunnet i dag. Unge får utrolig mye mer input i alle sammenhenger og spesielt gjennom sosiale medier. Mange har et usunt forhold til det sistnevnte. Det er et enormt press på å fremstå som vellykket. I tillegg lever unge i dag et veldig travelt liv og det virker ikke som det er lov til å ta seg en frikveld. Samtidig gir dette også positive muligheter om det blir benyttet riktig. De som virkelig vil, har evner og pågangsmot og får på den måten enorme muligheter karrieremessig.”

Barn skal ikke bli copycats

Før dette intervjuet var jeg spent. Det er noe ganske annerledes å intervjue noen du skal ha et profesjonelt forhold til kontra det å intervjue faren din. Men det virker ikke vanskelig for pappa å svare. Han tenker en stund på spørsmålet om hva det betyr å ha en god relasjon.

“Gjensidig respekt er viktig. Å ha en forståelse for at vi har forskjellige meninger og forskjellige måter å leve livene våre på. Selv om jeg er den eldste av oss to, så skal ikke jeg kopieres. Det er viktig å leve livet på den måten som er best for en selv. Foreldre skal være gode forbilder, men det betyr ikke at barna skal bli copycats.”

Han forteller videre hva han tenker har forandret seg i vår relasjon sammenlignet med da vi begge var yngre.

“Forholdet vårt har vokst til det bedre. Tidligere var jeg kravstor, karriere-preget og tenkte “Ordnung muss sein” for enhver pris. Det var krav om topp innsats, både fra meg selv og alle andre, i enhver anledning. Men jeg har fått mer forståelse for at folk er forskjellige selv om de er barn av foreldrene sine. Jeg var nok også preget av en stressende jobb i mange år.”

Jeg har fått mer forståelse for at folk er forskjellige selv om de er barn av foreldrene sine.

Familiefokusert karriere

Pappa er her ganske selvkritisk, men noe jeg har lært av ham er det å sette familien først selv med en stressende karriere. Han var en del borte, men det var vi som var grunnen til at han jobbet som han gjorde. Han ville skape en trygg fremtid for oss og sørge for at vi hadde det bra da vi var sammen. Det var aldri karrieren i seg selv som var drivkraften, men familien.  Med et smil om munnen spør jeg ham hvem han tenker er overhodene i familien nå. Er det oss barna eller foreldrene? Jeg får et ganske alvorstynget svar på det spørsmålet.

“En relasjon er nok veldig preget av personlighetene i familien. Jeg har vært litt for mye ledertype. Det kommer nok av at jeg mistet faren min da jeg var 19 og startet bedrift da jeg var 23. Jeg ble vant til å være en person folk gikk til for råd og dermed ble jeg nok for dominant. Men dette er veldig individuelt ut fra hvordan folk føler seg. Nå har jeg mindre behov for å markere styrke og overlater gjerne ting til yngre. Men da jeg en gang i fremtiden går med gåstol, kommer jeg nok hvertfall ikke til å føle meg som noe overhode lenger.”

Far og sønn liker begge å stå på langrenn. Her like før et skimaraton.

Et slags forbilde
Pappa startet bedrift i kjelleren i barndomshjemmet vårt. Da han solgte seg ut for noen år siden var det som deleier av Østfolds største regnskapsbyrå. I tillegg er han en anerkjent foredragsholder for Regnskap Norge. Nå forsøker også jeg å starte opp noe eget og han er helt klart et slags forbilde. Jeg holder foredrag om mental helse, er artist og forfatter. På mange måter har jeg tatt utradisjonelle valg. Likevel veier pappas meninger tungt og hans tanker betyr mye for meg.

“Jeg startet opp i en allerede etablert bransje, det var et veldig klart samfunnsbehov. Bedrifter har et regnskap som må gjøres. Du må få folk til å forstå at det er et behov for det du gjør. Jeg kunne ikke gjort det du gjør i en alder av 35 år. Da hadde jeg en familie som jeg måtte tjene penger til. Men det er modig. Du har alle muligheter til å få en jobb i et etablert arbeidsliv. Så har du takket nei til det og bestemt deg for at kreativiteten skal bli levebrød.”

Hvor mye av et far-sønn-forhold kan egentlig planlegges, og hvor mye må man belage seg på å ta som det kommer?

“Veien blir til mens man går og relasjonen vil endre seg i forskjellige aldre. Helt fra du ble født, til jeg, om forhåpentligvis mange år frem ender på gamlehjem, så forandrer foreldre-forholdet seg kontinuerlig», avslutter min far.

Foto: Solfrid Sande

 

More from Stig Mass Andersen

Kaste eller reparere?

Restarters Oslo arrangerer Fiksefester. Her kan du både møte nye mennesker og...
Les mer