Ja til krokete grønnsaker?

Andelsgårder gjør det mulig for den mest urbane Oslobeboeren å høste sin egen mat.


Alt spises  

På en andelsgård kastes ikke potetene selv om de ikke passer inn i forbrukernes A4 bilde av en potet. Alt som er spiselig blir tatt i bruk, til bondens og andelseiernes store glede. Gårdene er en form for et lokalt matvarenettverk, der produsent og forbruker samarbeider om drift og avlinger. Forbrukerne kan høste fra gårdens goder ved å betale en årlig sum og delta på et visst antall timer med dugnad.

Christine Hvitsand er forsker og har ledet prosjektet “Andelslandbrukets rolle”. Hun forteller at denne type gårdsdrift innebærer en kombinasjon av økologisk bærekraftig dyrking og et godt samarbeid mellom alle involverte. Med fokus på direkte kontakt mellom produsent og forbruker, går de utenom den vanlige varestrømmen slik som dagligvarehandelen.

Christine Hvitsand, forsker og ledet prosjektet “Andelslandbrukets rolle”. Privat Foto.


Christine Hvitsand har skrevet forksningsrapporten:
“Økologisk spydspiss: Andelslandbrukets rolle i å fremme bioøkonomi, og økt kunnskap om og forbruk av økologisk mat”

– Et viktig kjennetegn for andelsgårdene, som gjør at de skiller seg ut fra andre bønder, er det store mangfoldet. De produserer flere ulike vekster på en gang, gjerne opp til 30 ulike typer. Andre mer tradisjonelle gårder der i mot, som leverer til større leverandører, spesialiserer seg gjerne på færre typer.

Grunnverdier
En andelsgård baserer seg på tre verdier, med visse variasjoner fra sted til sted. Verdiene er grunnsteinene som sørger for samarbeid i alle ledd, og tilrettelegger for et bærekraftig landbruk med gode samfunnsløsninger.

Norges første andelsgård

Øverland Andelslandbruk er den første andelsgården som ble etablert i Norge, i 2006. Kurt Oppdøl som har vært gartner på gården siden 2007, forteller at de i startfasen var rundt 60-70 stykker, mens de i dag har en venteliste på 300 personer. Per dags dato tror han det er rundt 480 andelseiere, inkludert barneandeler som tilsvarer en halv voksenandel.

 

Kurt Oppdøl, gartner på Øverland Andelslandbruk.

-Eier du en andel er det ikke slik at du eier et bestemt stykke land, men du har tilgang på alt det gården måtte ha av goder, forklarer Oppdøl.

Det dyrkes opp mot 40 ulike slag grønnsaker, frukt og bær på gården. I tillegg har de også så smått begynt med høns og ser på muligheten for flere dyr, men Oppdøl sier at det kommer ann på hva andelseierne ønsker.

-Forbrukeren kan påvirke hva som skal dyrkes og hvordan det skal dyrkes. Men det er de to andre gartnerne her og meg som leder prosessen og vet hva som må til. Noen dager inviterer vi til dugnader, da ber vi for eksempel folk møte opp lørdag fra kl.10.00 til 12.00. Dette kaller vi ‘de grønne fingerdagene’ hvor alle får muligheten til å lære mer, og vi får masse hjelp fra andelseiere.

Vekstplan for Øverland Andelslandbruk 2016
Det skjulte matsvinnet

I matsvinnutgaven av Debatten på NRK, fortalte programleder i FBI, Marit Evertsen Grimstad, at en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri når matbordet. Mange forbrukere tenker ikke på det skjulte matsvinnet, som for eksempel at grønnsakene sorteres etter utseende. Selv om kvaliteten til en gulrot er helt grei, kan den bli kastet fordi den ikke passer inn i den bestemte emballasjen.

I et andelslandbruk er det heller entusiasme rundt andre fasonger og rart utseende på maten.

Noen som erfarer matsvinnet på nært hold er bøndene. Hvitsand pratet med flere produsenter og forbrukere under sin forskning, og fikk høre noen interessante eksempler på dette.

– To av de bøndene jeg har snakket under prosjektet fortalte at de tidligere hadde operert med et mer tradisjonelt jordbruk, der den ene produserte økologiske gulrøtter og den andre økologiske poteter. Uavhengig av hverandre fortalte begge at de måtte kaste halve avlingen sin, fordi de ikke hadde det utseende som kreves. Folk ville kanskje kjøpt det, men salgsleddene, standariseringen av EU og annet regelverk gjorde at dette ikke ble mulig å selge. I et andelslandbruk er det heller entusiasme rundt andre fasonger og rart utseende på maten. I tillegg er det flere av disse landbrukene som lærer bort hvordan man kan bruke andre deler av veksten, man trenger for eksempel ikke å kaste bladene til blomkålenen.

Med andre ord har andelsgårder muligheten til å utnytte vekstene på en annen måte, fordi det først og fremst er matens smak som står i hovedfokus. Hvitsand ser på denne modellen som svært interessant i forhold til fremtidsrettet jordbruk, og trekker frem at gårdene heller ikke bruker kunstgjødsel eller kjemikalier. Forskeren tror at andre landbruk kan ta læring av dette og at det ligger stor overføringsverdi i kontakten mellom produsent og forbruker.

Risiko 

Selv om entusiasmen er høy er ikke dette en garanti for at avlingene vil bære frukter. Er du en andelseier vil du alltid stå overfor en viss risiko. Veksten kan bli svekket dersom været ikke er optimalt eller den kan bli angrepet av virus og skadedyr. Noe gartneren  på Øverland andelslandbruk ikke nødvendigvis ser på som negativt.

– Hos de tradisjonelle landbrukene sitter bonden med all risikoen. Blir det et dårlig år vil han ikke tjene noe, mens på en andelsgård deler alle parter på risikoen. I tillegg dyrker vi heller ikke bare en ting, vi har mellom 30-40 ulike grønnsaker og da kan ikke alt gå galt. Det gjør for eksempel ikke noe med litt lite salat, hvis man får mye av noe annet, sier Oppdøl.

I fjor gikk kålmøllen til angrep på Øverland, da fikk gartneren og de andre på gården kjenne frykten for tapte avlinger på kroppen. Men, Oppdøl forteller at det heldigvis ikke ble en stor krise da kålen klarte å blomstre opp igjen. Selv om de ikke tok ikke bruk kjemiske sprøytemiddel, da andelsgårder operer økologisk.

-For å forhindre at slike ting ikke skal skje driver vi med vekstskifte. Det vil si at vi bytter på hva vi dyrker på de ulike stedene hvert år. Ved å utføre et vekstskifte ødelegger man for at plantesykdommer og skadedyr får overvintret, siden de ofte legger seg i jorda. Avstand mellom de ulike sortene av grønnsaker holder alt i sjakk og bidrar til motstandsdyktige avlinger.

Populært å være bonde i byen

Om det er de krokete grønnsakene eller ønske om å være litt bonde, er det ikke tvil om at populariteten for andelsgårder har vokst i Norge. Fra 2006 til i dag har antallet steget fra en til 63 gårder, ifølge Andelslandbruk Norge sine nettsider. Men hvem er det som egentlig ønsker å høste sin egen salat fremfor å gå til butikken for å kjøpe den? Om ikke Hvitsand har en fasit på dette, har hun i alle fall gjennom forskningen sin vært i kontakt med flere andelseiere.

– Det er ganske bevisste mennesker som tiltrekkes av andelslandbruk. Ofte er det folk med høyere utdanning og folk som tar bestemte standpunkt i forhold til at de vil ha ferske råvarer som er produsert på miljøvennligvis. Mange finner det også meningsfullt å lære mer om dyrkingen og ønsker å støtte opp under en bærekraftig matproduksjon. Flere forteller at de har fått mer kunnskap, oppdaget nye typer vekster og at de spiser mer grønnsaker etter at de har blitt andelseiere. Felles for de fleste er at det er viktig med det sosiale miljøet. Andelshaverne lærer mye av hverandre og det blir gjerne igangsatt ulike kurs, som for eksempel i honningproduksjon.

Oppdøl som har direkte kontakt med andelshaverne på Øverland, sier at han møter mange forskjellige mennesker med ulike grunner vil hvorfor de er der.

– Noen bor i nærheten og ønsker å høste grønnsaker fra egen jord, noen er opptatt av det økologiske perspektivet, mens andre synes at det er viktig med ferske råvarer. I tillegg er det mange familier som synes det gøy å ta med barna og lære dem om hvordan mat dyrkes og høstes. De som ikke har hatt noenting med landbruk å gjøre fra før kan også komme hit for å være med på å så, plante, luke, vanne og høste. Vi gir folk muligheten til å lære og se hvordan matproduksjon fungerer.

More from Anne Bjørg Vaa

Mens i koppen

Gjenbruk kan spare miljøet, menskopp er gjenbruk. Kan menskoppen spare miljøet? Forbruksvare...
Les mer