Aldri mer #metoo

Illustrasjon: Sovei Giæver
Illustrasjon: Sovei Giæver

Glem #metoo og kvinnene som står frem med rystende historier om seksuelle overgrep og hersketeknikker – nå er det mannfolka som er ofrene. Flere beskriver kampanjen som «heksejakt» og klager over at de nå ikke vet hvordan de skal oppføre seg. Kjenner du deg igjen? Fortvil ikke – løsningen er enklere enn du tror!

Jamrete kattekor

«Vi kan jo ikke gjøre noen ting lenger, det er som en omvendt heksejakt!», kom det fra en av guttene rundt bordet. Samtaleemnet var høstens store storm på sosiale medier: #metoo. Humringen blant mannfolka summet, med vekslende blikk og skøyeraktige smil. Likevel med en viss seriøsitet i bakgrunnen. Det var tydelig at oppfatningen av emnet føltes latterlig, og samtidig litt håpløst. Som en oppgitthet over noe som hadde blitt blåst opp og ut av dimensjoner.

Jeg satt med det jeg ser for meg å være et tomt uttrykk i ansiktet. Innvendig var det kaos. Burde jeg si noe? Hvilket av de hundre argumentene som svirret rundt i hodet mitt skulle jeg velge? Ville jeg virkelig være hun dama? Som eneste kvinne i en mannsdominert forsamling gadd jeg ikke. Jeg lot det ligge. Det får da være grenser for hvor lavt du skal behøve å synke. Ikke fordi emnet ikke er viktig. Men fordi du i 2017 virkelig ikke burde trenge å forklare noe så åpenlyst til høyt utdannede mennesker. Trodde jeg da.

Ved nærmere ettertanke forstår jeg at det er nettopp det som skal til. Og det er derfor jeg skriver denne artikkelen. Og før du som mann lar ordene boble opp til overflaten og trykker deg videre, så la meg komme med en påstand:

Vanlig folkeskikk har aldri forårsaket seksuell trakassering

Det handler om å bruke huet

Wow, really? Jepp. Jeg vil helhjertet påstå at vanlig folkeskikk er løsningen på en fremtid der #metoo virker som en fjern og fremmed fortid. Og det er nettopp ordet «folk» som er nøkkelen. Ville du for eksempel som heteroseksuell mann kløpet en annen mann i rumpa når han tilfeldigvis passerer deg inne i en fullstappet togvogn i rushtiden? Tenkte meg ikke det, nei. Hva med å bruke ord som «babe» eller «vennen» på slutten av profesjonelle setninger til en mannlig kollega på jobb? Ikke det heller? Så hvorfor er dette ok å gjøre mot en kvinne?

Nå er stillheten brutt, og mange av søppelsekkene på to ben der ute som trodde de kunne komme unna med alle slags ulumskheter har fått lyskasternes stråler kastet på seg. Akkurat som en refleksvest lyser opp når billyktene blender den i vinternatten. Men hva nå? «Nå kan man jo omtrent ikke se på en kvinne uten å bli anklaget for seksuell trakassering» hørte jeg en si forleden dag. Jeg merker stumheten tar meg. Det er nesten latterlig å en gang måtte nevne slike kommentarer. Ikke fordi jeg ikke vet hva jeg skal si, men fordi det burde vært inkorporert med morsmelken. Det som burde være åpenlyst: nei, du skal ikke antaste en kvinne eller komme med upassende kommentarer. Og nei, du skal ikke misbruke posisjonen din for å få den bekreftelsen du så sårt hiver etter når kona har blitt lei av deg.

Ingenting er bare sort og hvit

Så over til gråsonen, for de finnes det mange av. Og jeg forstår at det enkelte ganger kan være vanskelig å skille et falskt «ja» fra et genuint «ja». Men bare så vi er helt på bølgelengde: det er kun det genuine ja som teller.

«Hun sa at det var greit for henne at jeg tok på meg selv foran henne, og nå er det liksom #metoo over hele linja?»

#metoo handler ikke bare om at du må få klarsignal før du viser dine private deler, antaster en annen eller gjør uanstendige ting under dynen. Det handler om å bruke sunn fornuft. Hvis du som produsent for et større TV-show spør de nye, kvinnelige skuespillerne om de vil være med en tur opp på rommet, og når dere er der tar av deg buksen, for deretter å spørre om det er ok, så er det vel mulig å bruke huet litt? Nei, det er selvfølgelig ikke ok!

Og dessverre for deg kommer skuespillerne mest sannsynlig heller ikke til å fortelle deg dette. For hva skjer da? Da går rollen i dass. Eller, i beste fall, de får ihvertfall ikke flere sjanser til andre roller.

Du skal rett og slett ikke misbruke maktposisjonen din. Det sømmer seg ikke.

Igjen: magefølelse, sunn fornuft og folkeskikk er alle gode pekepinner på hva som er rett og galt. Oppfør deg som folk, så skal det nok gå bra for deg også. Og hvis du er usikker på hva du kan gjøre er det kanskje et hint om at oppførselen i fortiden ikke har vært helt eksemplarisk? Tviler du på om den ekstra oppmerksomheten du ga er ok eller ikke, så er den nok ikke det. Magefølelsen vet best. Alltid. Så stol på den.

Skrevet av
More from Kristin Skolem

Spiste seg frisk fra sykdom og depresjon

Anja Kristiansen var i flere år regelmessig inn og ut av sykehus....
Les mer