Albumets anbefaling

Photo by Edu Grande on unsplash.com

En internasjonal glede vi mennesker har til felles er musikk. Det kjøpes, streames og lyttes til hver dag. Men under all lytting og streaming blir helheten bak albumet ofte glemt. Det ligger sinnsyke mengder arbeidstimer med øving, skriving, prøving, feiling innspilling, mixing, mastering, design og promotering. Og hva er det man sitter igjen med? At to til tre låter blir sjekket ut uten at resten av albumet blir tatt til betraktning.

Som en bok

Noen sa til meg en gang at et album er som en bok og at låtene er kapitlene. Det er ikke bare en tilfeldig liste med låter etter hverandre med et tilfeldig bilde. I prosessen av å lage og gi ut et album er hver eneste detalj nøye jobbet med. Hensikten er mer enn å bare å tenke at musikken er bra, men også tenke hvor imponerende det er å gå gjennom prosessen av å skrive låtene, spille det inn og i det hele tatt fullføre ved å dele albumet med verden. Så i albumets navn har A3 laget en liste over anbefalte album som ble gitt ut i 2019.

Timeworn – Leave The Souls For Now

Timeworn er et band fra Oslo som i desember slapp sin etterlengtede etterkommer av sine to tidligere album. Medlemmene i bandet, fansen og musikken har blitt eldre, spisset og bedre enn noen gang. Dette er ikke bare et album for deg som liker metal, men også for deg som er ute etter imponerende melodier du ikke visste et metalband kunne få til. I noen låter kan du også finne tydelige referanser til 90-tallets alternative rockeband som Alice In Chains og Soundgarden. For en cocktail av god gammeldags trøkk, melodier, rytmer som fenger og gitarer som får deg til å drømme deg vekk.

FOAMMM – FOAMMM

Apropos å drømme seg vekk er FOAMMM et perfekt eksempel på band som får til akkurat det. Dette pop/shoegaze/indiebandet som holder til i Oslos undergrunn slapp endelig sitt debutalbumet i 2019. Tidligere har de forholdt seg til å gi ut det som kalles EP. Albumets lillebror-format.

Her er det ikke bare gitarene som får deg til å drømme deg bort for her er alle instrumentene like silkemyke og behagelige. Spesielt den karakteristiske kvinnelige vokalen blir som den fine stemmen i hode ditt som setter ord på følelsene dine. Åpenbart at de ikke skuffet fansen og har gitt et album man ikke blir lei av. Det eneste man sitter igjen med er følelsen av et godt produkt med perfekt håndtering av sjanger, tekst og komponering. Som siste krone på verket av denne anbefalingen er at etter man lett kan sitte å si til seg selv «Jeg er mett, men jeg vil gjerne ha mer, takk».

D-A-D – A Prayer For The Loud

Legendene i D-A-D (Disneyland After Dark) fra København har allerede en rekke med hits fra både 80 og 90-tallet, så det er ikke alltid lett å tro på et godt album i 2019 av åpenbart litt eldre rockere.

Der satt de skeptikerne så på plass at det tvilen aldri kommer til å dukke opp igjen. I denne klassiske sjangeren innenfor rock er det ofte at den første (eller de første) utgivelsen står som en bauta og man skuffer alltid fansen i forsøket på å toppe debuten. Her setter D-A-D kjepper i hjulene på den ideologien og mange fans av bandet sier allerede at dette er det beste de har gjort.

Det høres ikke ut som gamle fedre som prøver å leve som sine yngre selv, men de vet akkurat hva slags låter de skal snekre sammen i en perfekt liste som gjør dette albumet. Det får gamle fans til å elske bandet på nytt samtidig som de får en helt ny generasjon med fans til å skjønne hvorfor dette bandet er og kommer til å forbli legender i lang tid fremover. Ikke at det er noe konkurranse, men svenske The Hellacopters og norske Gluecifer bør ta notater fra danskene i denne omgang hvis de skal gi ut album snart.

Backstreet Girls – Normal Is Dangerous.

Et band som ikke trenger å ta notater fra noen og som mest sannsynlig aldri har gjort det heller er the kings of the underdogs og boogierock, Backstreet Girls. I 1984 startet et brødrepar og noen kompiser fra Skedsmokorset bandet og har gitt ut godt over ti album. Snakk om hardtarbeidende musikere som aldri gir opp. Medlemmene som har vært med fra start er godt over 50 år og skviser nå ut en kruttønne av et album. I samme båt som D-A-D mener mange fans at dette er det beste de noen har gitt ut. Normal is Dangerous. er og forblir en brikke i norsk rockehistorie som representerer hardt arbeid, en genuin kjærlighet til yrket og det å ikke ta seg selv så alt for høytidelig. Å bli eldre blir fort ikke så skummelt når man hører på dette albumet og skjønner hvor gøy man kan ha det.

Sigrid – Sucker Punch

Vi hører henne konstant på radio, ser henne opptre på amerikanske talkshows og turnerer verden rundt. Hun er den unge, livlige og blide jenta fra Ålesund som kommer til å bli dronningen av pop musikk. Om hun ikke allerede er det fra før. Man trenger ikke å ha trente ører for å skjønne at Sigrid er ekte vare. Hvis man ser seg litt rundt er det både tenåringer og de som begynner å bli litt grå i skjegget som digger denne jenta.

Det er åpenbart at dette er ikke sukkersøt pop for en spesifikk målgruppe og det beviser nettopp albumet Sucker Punch. Det er ikke mange artister, spesielt i Norge, som klarer det Sigrid klarer. Tror ikke hun selv er klar over den brede målgruppen hun treffer, men det er kanskje en bra ting? Det virker som det er essensen i sounden av debutalbumet Sucker Punch. Å sette på Sucker Punch for å bare høre de låtene som blir spilt på radio er en skam. Rekkefølgen på låtene og arrangementet i låtene får frem det som er Sigrid som artist. Det er ikke til å stikke under stol at det er visse popartister som ikke kler å gi ut musikk i form av et helt album, men Sigrid beviser at hun ikke bare kler det, men også mestrer det.

Skrevet av
More from Anders Wenger

Albumets anbefaling

En internasjonal glede vi mennesker har til felles er musikk. Det kjøpes,...
Les mer