17. mai uten barnetog?

Illustrasjon av: Nazash Ahmad
Som Eid og julaften på en gang.

Har du noen gang tenkt på hvordan 17. mai ville vært uten barnetog?

I Norge har man i nesten 150 år feiret grunnlovsdagen med barnetog. Det er barna – nasjonens fremtid – som er hedersgruppen. Vi andre er bare tilskuere. Nasjonen feries gjennom barna. Hva kan være mer romantisk enn det? For meg er 17. mai det norskeste av det norske. Så mye av det nasjonen Norge står for kan summeres opp med denne dagen.

For meg er 17. mai det norskeste av det norske.

Gjennom min oppvekst var jeg vant til at nasjonal- og grunnlovsdager feires gjennom militærparader. Da ble nasjonen feiret med makt og våpen i sentrum. Militærparader forbindes gjerne med land som Nord-Korea og Iran, men man skal ikke lenger unna enn til Frankrike eller vår egen nabo Russland for å kunne vitne store militærparader på nasjonaldager.

Har du noen gang tenkt på hvordan ditt forhold til 17. mai ville vært om det var tanks fra hærens Panserbataljon som kjørte nedover Karl Johan i stedet for barnetogene? Om det var artilleri og tunge kjøretøy som rundet slottsplassen i stedet for barn med viftende flagg? Og om kongen stod på slottsbalkongen iført uniform og ikke smoking. Tanken er kanskje ikke så fremmed som den lyder. For man skal huske at kongen ikke bare er Norges statsoverhode, men også øverstkommanderende for Forsvaret.

Jeg tør å påstå at 17. mai ikke hadde vært helt det samme med militærparader. Det hadde liksom ikke vært helt det samme å krysse Karl Johan mellom to CV-90 stridsvogner, som står mellom Godlia og Gran skole. Og hva skulle man gjort i resten av landet? Sitte hjemme og sett på militærparaden i Oslo på TV?

Måten 17. mai feires på er med på å styrke Norge som nasjon.

Måten 17. mai feires på er med på å styrke Norge som nasjon. Det er med på å styrke samholdet og ikke minst identiteten. Jeg husker fortsatt min første 17. mai i Norge. Det var en folkefest uten like. Er dette det samme landet jeg har bodd i de siste seks månedene tenkte jeg. Det var som Eid og julaften på en gang.

Min første 17. mai i Norge var også dessverre den siste 17. mai før terroren kom til Norge. Nå spøker terrorspøkelset igjen. La oss håpe denne dag forblir nettopp dette – en folkefest.

Skrevet av
More from Anam Javaid

En urolig verden – Nord-Korea

Korea-konflikten ser aldri ut til å ta slutt. Hvorfor er det så...
Les mer